20. mai, 2018

Søndagsrefleksjoner - Det gjør noe med meg

Går vi uberørte gjennom livet, eller lar vi oss berøre av det vi oppfatter og opplever? Jeg hadde denne gangen lyst til å ta dere med for å se på litt av det som gjør noe med meg.

Det gjør noe med meg når andre lider. Når barn i Syria flykter i panikk for meningsløs bombing. Når nabolag ødelegges på grunn av en maktkamp mellom voksne. Når landet langsomt går i oppløsning fordi voksne menn og kvinner kjemper om sin rett til makt. Hva gjør jeg med det? Jeg vet ikke. Jeg kjenner ofte på maktesløshet. For hva kan vel lille jeg gjøre i dette storpolitiske spillet?

Det gjør noe med meg når barndom ødelegges. Når voksne menn og kvinner misbruker og voldtar barn helt ned til spebarnsalder. Når et helt liv ødelegges fordi noen ikke klarer å styre sine lyster eller sitt temperament. Når nære voksne som skulle være barnas trygghet, i stedet blir de som ødelegger og skaper utrygghet. Hva gjør jeg med det? Jeg kan si ifra til rett myndighet hvis jeg reagerer på noe som kan være alvorlig. Jeg kan lide i det stille og håpe i det lengste at barna som har opplevd dette får den hjelp de trenger til å leve. Men jeg er ikke sikker.

Det gjør noe med meg når barn blir en rett for voksne. Når voksnes behov for å ha noen å gi omsorg til, blir viktigere enn barns rett. Når barn ikke vet hvor de kommer fra, fordi de vokser opp hos noen andre. Hva gjør jeg med det? Jeg kan kjempe mot den nye bioteknologiloven hel til avgjørelse er tatt. Når flertallet har bestemt, er det lite å gjøre. Jeg står maktesløs tilbake.

Det gjør noe med meg når barnebarnet ligger på min arm for første gang. Jeg blir myk og varm inne i meg, og tenker på alt hva dette barnet skal lære og oppleve. Jeg kjenner på et inderlig håp om at det skal gå bra; at han får et godt liv. Det gjør noe med meg når han etter hvert begynner å registrere sine omgivelser. Når han søker øyekontakt og det første smilet kommer. Når han gransker omgivelsene rundt seg. Når han tar på og smaker på tingene han får tak i. Da ønsker jeg at verden står stille.

Det gjør noe med meg når mennesker som er i ferd med å ødelegge sine liv i rus, klarer å snu. Når de sier «Nei, nå er det nok», og begynner å gå skrittene mot en bedre virkelighet. Når de kjemper mot suget etter rus, fordi de får smaken på et liv som er bedre. Da erkjenner jeg at jeg ikke skal undervurdere et menneskes mulighet til å reise seg. Da kjenner jeg meg velsignet.

Det gjør noe med meg når mennesker som har mistet en av sine kjære, likevel klarer å ta tak i livet. Når de makter å gjennomleve sorgen, bearbeide og plassere minnene og gå videre i et liv som gradvis får tilbake sin mening. Det viser menneskets overlevelsesevne, og livet som presser på og vil videre. Det viser også hvor skjørt dette livet kan være.

Det gjør noe med meg å se at våren likevel kom, selv om det virket umulig når den isende nordavinden blåste som verst. Når snøen likevel forsvant, og spirene likevel ikke hadde frosset i hjel. Når fuglene likevel kom tilbake fra sydlige strøk, og ikke hadde gitt opp. Når det likevel ble mulig å sitte på terrassen og nyte sola.

Det gjør noe med meg å ha ei tru. Ei tru på noe varig og bestandig, utenfor meg selv. Å tenke på tiden da min egen beskjedenhet og usikkerhet hindret meg i å leve det mennesket jeg er. Og tenke på tiden nå da tryggheten i trua setter meg fri til nettopp å være meg selv, bruke og utvikle mine evner, og ta i bruk min erfaring til alles beste. Når jeg merker at trua er noe mer enn det jeg ser. Når jeg merker en høyere himmel. Når jeg kjenner det er rett som en sa: «Uansett hvilket bilde vi har av Gud, er Han større».

Det gjør noe med meg å være i livet, og la meg påvirke av det jeg opplever. Når jeg møter livets gleder og utfordringer med åpne øyne, og ber til Gud om hjelp til å møte hver situasjon på en rett og klok måte. Når jeg møter andre mennesker med et åpent sinn, og drar på oppdagelsesferd i et annet menneskes liv. Da ser jeg at det er skatter å finne som jeg ikke ante lå der.

Jeg er glad for at det jeg opplever gjør noe med meg. For det er å være menneske.

Fortsatt god pinse