23. jun, 2019

Søndagsrefleksjoner - Likesinnede

Under Fyrfestivalen opplevde vi som var til stede under byfesten og ellers, et flott samvær med mye glede og spontanitet. Hva var årsaken til det? Jo her kom det sammen mange likesinnede som fant hverandre. De hadde sikkert gledet seg til dette lenge, og endelig var helgen kommet! Den gleden og spontaniteten de hadde seg imellom, smittet over på oss andre. Takk for det!

Dette minnet meg om noe jeg tenkte for mange år siden da jeg var mye nærmere psykisk utviklingshemmede. Tanken kan formuleres i en påstand: «Det er en menneskerett å få være sammen med likesinnede». Fyrfestivalen illustrerer dette.

Å få være sammen med likesinnede er ganske vanlig mellom oss mennesker. Ja, det er jo grunnlaget for mye av både idretts- og foreningslivet. For hvor hadde drivkraften vært for å delta i frivillige aktiviteter, uten ønsket om å få være med likesinnede? De som elsker fotball, liker å være sammen med andre som elsker fotball. De som er glad i manneprat er med i fellesskap der kun menn samles. De som elsker håndarbeid, finner sammen med andre som syr og strikker. Og de som gjerne vil hjelpe andre, finner kanskje sammen i Røde kors med andre likesinnede hjelpere.

Ut fra dette skulle vi tro at det å finne sammen med likesinnede er utelukkende positivt. Men er det så enkelt? Er samvær med likesinnede alltid uproblematisk?

Samvær med likesinnede kan bygge opp og utløse glede og positivitet som i eksemplet med Fyrfestivalen. Men samvær mellom likesinnede kan også trekke ned og føre til alt annet enn glede. For hva med når radikaliserte samles og planlegger terror? Hva når rusmisbrukere drar hverandre inn i elendigheten, i stedet for å hjelpe hverandre ut av den? Hva når voldelige samles for å planlegge mer vold? Hva når kristne organisasjoner og menigheter samles kun for sin egen del, og ikke ønsker andre enn den indre kjerne velkommen? Og ikke minst; hva når likesinnede ryktesmeder lager eller bringer videre rykter som ikke er verken gode eller sanne?

Som for de fleste andre menneskelige aktiviteter, har derfor det å samles med likesinnede flere sider. Hvordan kan vi skille det som er av det gode, fra andre likesinnede aktiviteter som ikke bygger opp? Jeg tenker at de kan skilles fra hverandre ved å se på hva de skaper for samfunnet rundt. Er resultatet av deres aktiviteter til gode for deltakerne og for samfunnet rundt? Eller bidrar de heller til å isolere deltakerne fra det pulserende livet, og mangle gode positive effekter for samfunnet? Hvis likesinnede blir seg selv nok, får ikke samfunnet glede av det. Men hvis likesinnede finner sammen om noe som kommer samfunnet til gode, blir det til glede for alle.

Ja, jeg heier fortsatt på at likesinnede kan samles. Men resultatet av deres aktiviteter skal måles på mer enn dem selv; nemlig hva de skaper for samfunnet som de er del av.

God søndag