13. jun, 2021

Søndagsrefleksjoner - Tro på vår og sommer

Naturens forandring fra vinter til vår og sommer er formidabel. For hvem skulle tro når vinteren holder sitt iskalde grep om naturen, at trærne kunne bli fulle av blader og bakken fulle av blomster? Hvem skulle tro når isen ligger tjukk på vannene, at det noen måneder senere skulle bli mulig å ta et bad og hygge oss i båt? Vi tror det, fordi vi av erfaring vet at våren kommer. Men den er ikke synlig før den kommer. Sommeren er usynlig til stede i vinterens frosne landskap.  

Denne vandringen fra det kalde, mørke og frosne, til det varme, lyse og levende har paralleller til tro. For like mye som våren er en skjult skatt når vinteren rår, er troen en skjult realitet blant mennesker. Like mye som våren har i seg mange sider som er skjult om vinteren, har troen i seg mange skatter som er skjult for det blotte øye. For det vi ser, er ikke alt.

Paulus skriver: «Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig». Det er noe som er større enn det synlige. Noe usynlig og livgivende som ikke tar slutt. Paulus kaller det «en evig rikdom av herlighet». Inngangen dit er vår tro. I avisen Vårt Land lørdag 4.6.21 snakker teolog og forfatter Notto Telle om tro. Han forteller om en stor tro som har plass til livets motsetninger: «Trua rommar både stilla og skriket – den gode stilla, den vonde stilla, jubelskriket og angstropet. Tru er det som lever når det siste ordet er sagt».

Den Gud vi tror på er treenig, uttrykt i de tre personlighetene Far, Sønn og Hellig ånd. Troen knytter seg til Far som skaper, Sønnen som frelser og Ånden som livgiver. Sønnen gir grunnlaget for troen, mens Ånden holder den virksom. Troen får konkrete utslag i det Paulus kaller Åndens frukt i Galaterbrevet: «Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»

Jeg kan ikke se den andres tro, og min tro er heller ikke synlig for andre. Like fullt er den tydelig til stede i min indre, usynlige verden. Den gir meg et anker for mine håp, tanker og holdninger, både til meg selv og mine omgivelser. Tro er å leve i håpet om at jeg har del i noe utenfor meg selv, som fortsetter utover meg selv.

Fortsatt god søndag!

(Refleksjonene sto på trykk i spalten Kirkeliv i avisen Dalane Tidende i Egersund fredag 11.6.2021)