16. okt, 2016

Nestekjærlighet

Jesus har gitt oss ett eneste bud: Du skal elske din neste som deg selv. Alle andre bud oppfylles av dette, sier han videre.I tillegg oppfordrer han oss: Tjen hverandre i kjærlighet.  

Jeg har stusset på hvordan dette kan gå til? Er det virkelig slik at den oppofrende kjærligheten (som kalles agape på originalspråket), gjør alle andre bud overflødige? Kanskje.

Tenk deg hva som ville skjedd hvis vi alle elsket vår neste. Hvis alle tenkte godt om alle andre. Hvis ingen baktalte eller sladret om andre. Hvis alle møtte hverandre med et smil, og et håndtrykk. Hvis alle aksepterte andre, uansett stand eller tilstand. Ville vi da trenge de andre budene som regulerer relasjonene mellom oss mennesker?

Kanskje er det virkelig slik at oppfyllelse av nestekjærligheten er det ypperste middel til å realisere og reparere disse relasjonene oss i mellom? Kanskje vi, ved at vi er postivt nysgjærrige på hverandres livshistorie, forstår mer slik at vi nettopp kan tjene hverandre? 

Dette er et stort bilde som vi kanskje bare har sett en flik av. Jeg har forsøkt å sette noen ord på det i månedens dikt.