15. jan, 2017

Refleksjoner på en søndag - Å leve som en kristen

Blant annet i avisen Vårt land har det i det siste vært skrevet at flere, særlig unge, er usikre på hvordan de skal leve som kristne. De er usikre på hva det betyr i dagliglivet. Det er ikke vanskelig å tenke at det å delta i gudstjenesten på søndag er et tydelig utslag av kristenlivet. I hverdagene gjør imidlertid kristne stort sett det samme som alle andre, og troen blir mindre tydelig; ja kanskje utydelig. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg selv fremstår som kristen, og på om det er noen ytre kjennetegn på dette livet, som i stor grad lever i mitt indre.

Det å være kristen betyr å tro på noe utenfor meg selv. Jeg opplever dette som en stor trygghet i det daglige, og troen gjør det lettere for meg å leve. Som kristne har vi fått tilgang til en ny dimensjon, Den hellige ånd. Det er en ånd som i høyeste grad er på talefot med Gud. Vi har med andre ord fått en helt spesiell kommunikasjonskanal, som alltid er tilgjengelig. Det får konsekvenser for hvordan vi tenker, er og handler; kanskje uten at vi merker det. Men hvilke uttrykk får troen og Ånden i vårt liv?

I brevet til Galaterne kap.5 er Åndens gaver presentert. Dette er en rekke egenskaper som de fleste vil være enige om er gode: kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Tenk deg at du møter et menneske som er sterkt preget ev disse egenskapene. Hvordan er det å være i nærheten? Hvordan føler du deg? Får du lyst til å være mere sammen med denne personen? Jeg tror svaret er ubetinget ja. Jeg tror jeg ville følt meg sett, verdsatt, lyttet til og elsket. Hva tror du det hadde gjort med samfunnet og verden hvis menneskene hadde vært preget av disse egenskapene?  Vi hadde alle fått det mye bedre. Men er disse spesifikt kristne? Nei kanskje ikke, men de er høyst menneskelige. Alle ville sette pris på dem.

Samme brevet er høyst realistisk om hvordan vi faktisk lever som mennesker. Vårt naturlige begjær er å tenke på oss selv først. Det kan få mange utslag. Her er nevnt: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Hvordan tror du det hadde vært å møte et menneske som var sterkt preget av en eller flere av disse egenskapene? Ikke spesielt festlig. Jeg tror ikke vi hadde ønsket å være i nærheten for lenge. Selv om de færreste av oss lever ut alt det som er beskrevet her, tror jeg vi kan kjenne oss igjen i noe.

Å leve som kristen er en kamp mellom å la egne behov og lyster uforstyrret styre oss, og å løfte blikket og slippe til godheten som åndens gaver representerer. Som kristne vet vi om denne kampen, og er oss bevisst at vi må gjøre valg bort fra vår egen egoisme. Med en tro kan vi få hjelp til å slippe til godheten. Jeg tror det vil merkes. Uten en tro er det lett at vår egen vilje får fritt spillerom, og det blir en selvfølge å få sine lyster og sin vilje tilfredsstilt fullt ut. Uten en tro vil vi derfor ikke uten videre merke kampen, og da vil vi heller ikke jobbe med godheten.