29. jan, 2017

Refleksjoner på en søndag - også en dag

Det har vært skrevet en del om at det er lettest å snakke om det som er vanskelig når det er lenge siden og har gått over. Jeg vil derfor prøve meg på noe som er dagsferskt.

OGSÅ EN DAG

Jeg våkner; tom i hodet og tung i kroppen. Ingen spesiell grunn, så vidt jeg vet. Kravler meg ut av senga etter hvert. Ser meg i speilet på badet. Ikke oppmuntrende. Går ut på kjøkkenet. Setter på kaffen som vanlig. Setter meg i morgenstolen. Ser ut. Været er grått. Stemningen er tom og sinnet er trått. Aktive initiativ er langt unna. I dag er det tungt å ta dagen i bruk. Kreftene går med til å være. Det er lenge siden sist. Prøver å forstå hva som skjer, hvorfor jeg ikke har den energien som jeg pleier. Vet ikke hvorfor.

Dagen tar tida i bruk. Jeg er liksom ikke med. Har lyst til å gjemme meg vekk. Prøver å lufte meg litt. Pusler litt i heimen. Greit nok, men ikke særlig meningsfullt.  Tomheten fortsetter. Jeg klarer ikke å gjøre noe med det. Må visst bare være. Bruke tida, til ingen ting. Kanskje jeg trenger det. Jeg må jo ikke alltid være blid og flink. Er jeg utslitt? Av hva da? Vet ikke.

Det er vondt å være så tom. Er det alderen som virkelig setter meg ut av spill? Alle de små hverdagsfortredelighetene blir store og uoverkommelige. Setter på pc-en. Ser om det er noe e-post. Der er en som jeg vil skrive ut. Skriveren virker ikke; får stadig feilmelding. Filler`n også! Alltid skal det skje når jeg minst trenger det. Noe dritt! Godt å få ut litt gørr.

Hadde avtalt å møte en venn. Trenger å tenke på noe annet. Godt å høre om andres hverdag. Hva er det jeg går og kaver med? Innoversynet har fått for stor plass. Det hjalp å bli korrigert.

Dagen etter er det søndag. Vet ikke om jeg forventer så mye av gudstjenesten. Jeg leter etter noe å feste tankene til i salmer eller preken. Det er godt å synge. Blir minnet på Guds godhet. Det er godt. Tomheten blir fylt. Ikke av mine egne tanker, for de er jo tomme. Tomheten blir fylt av noe godt. Hva da? Vet ikke. Men det gjør godt. Det indre smilet øver seg; presser på og vil ut. Skuldrene faller på plass. Det er godt å være igjen. Dette var også en dag.

Fortsatt god søndag.