5. mar, 2017

Refleksjoner på en søndag - er fasten fortsatt aktuell?

Fastetradisjoner

Nå er vi ved starten av fasten. Denne tiden er kanskje ukjent for mange. Tradisjonelt var det en omfattende markering av dagene ved overgang til fasten som vi akkurat har lagt bak oss.

Forrige søndag var det fastelavnssøndag med boller og bjørkeris, som skulle fremme fruktbarheten. Denne dagen ble det tradisjonelt feiret i stor stil. Mandag var det blåmandag. Da kunne festen etter dagen før fortsette, og denne dagen ble derfor etter hvert regnet som fridag. Altrene i den katolske kirke ble dekket med blått klede. Tirsdag var det fetetirsdag. Da skulle man tradisjonelt spise egg og melkeprodukter for å styrke seg til fasten som begynte dagen etter. Onsdag var det askeonsdag. Denne dagen avslutter karnevaltiden og innleder fasten som varer i 40 dager. Varigheten til fasten peker på en av dagens tekster om Jesu førti dager og førti netter i ørkenen der han fristes av djevelen. «Aske» peker på at presten i den katolske kirke tegnet et kors av aske på pannen til alle troende under gudstjenesten. Asken var restene av palmegreinene som var benyttet palmesøndag året før.

Dette er tradisjoner som hos oss stort sett er borte, med unntak av fastelavnssøndag. Jeg regner med at de fleste av oss ikke har markert denne siste uken i tråd med disse tradisjonene.

Bibeltekst og bakgrunn

Dagens prekentekst er en hentet fra Jakobs brev, kapittel 1, vers 12-16:

Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.

 Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.

 La dere ikke føre vill, mine kjære søsken!

Det hersker liten tvil om at Jakob, Jesu halvbror (Mark 6,3) er forfatter av dette brevet. Jakobs brev regnes som et av de tidligste brevene i NT. Jakob var ingen troende mens Jesus levde, men han fikk møte Jesus etter oppstandelsen. Det var sannsynligvis da han kom til omvendelse, og senere ble han en av lederne for menigheten i Jerusalem.

 Det er av flere hevdet at det er en motsetning mellom Paulus og Jakobs syn på gjerningenes plass i kristentroen. Paulus understreket troens grunn, dvs. at bare Kristi verk og ikke våre egne gjerninger kan gjøre oss rettferdige for Gud. Her kan vi også nevne begrepet troen alene, som er aktuelt nå i forbindelse med Luther-jubileet. Jakob på sin side forutsetter det samme, men setter fokus på troens frukt, dvs. at sann tro må komme til uttrykk i våre liv i praksis.

Jakobs brev regnes som en likefrem formaning om et gudfryktig liv med bakgrunn i de farer som Jakob så at de troende sto overfor.

Hva betyr faste?

I Wikipedia leser vi at fasten i ulike religioner er en tid for refleksjon, bønn og åndelig fornyelse. Fasten skjer på ulike måter, men vanligvis avstår man fra mat og eventuelt drikke fra soloppgang til solnedgang. Fasten har ulik lengde, innhold og ritualer. Slik sett kan vi si at fasten har et innadrettet fokus, til ettertanke.

 Men tekstene fra Bibelen nå ved starten av fasten peker også på et annet element. Fasten skal være en tid hvor vi retter blikket utover, til de som lever i urettferdighet, de fattige og sultne, de undertrykte og hjemløse. Vi skal med andre ord ha oppmerksomheten rettet mot de som ikke har det så godt som oss.

 Noen av dere vil huske fasteaksjonen med innsamling av penger i pappbøsser. Kanskje vi trenger en fasteaksjon i ettertanke og barmhjertighet? Det kunne blitt en tid for å gå i oss selv, og gjøre vel mot andre.

Hva kan så faste være for oss?

• Det kan rett og slett være en tid for å stoppe opp, og tenke oss om.
• Det kan være en tid da vi stiller oss selv noen grunnleggende spørsmål om livet og trua.
• Det kan være en tid da vi holder oss borte fra løpende nyhetsoppdateringer og facebook.
• Det kan være en tid da vi gjør mer for andre som ikke har det så godt som oss selv

 Det kan være en tid for stillhet som gir rom for ettertanke.

 Vi lever i en tid da all tid skal fylles med noe. Stillhet kan derfor oppleves ubehagelig, for da kommer de tankene vi helst vil slippe å tenke. Kanskje nettopp denne søndagen og fastetiden er en tid, da vi skal åpne opp for tanker som er vanskelige å tenke.

Sentrale begrep i teksten

 Dagens tekst tar primært for seg det ene elementet i fasten; ettertanken. Vi knytter den til noen begrep i dagens tekst.

 Det første begrepet finner vi først i teksten; SALIG. Det kan oversettes med «lykkelig». Når det ble brukt som tiltale til den som skulle lykkeønskes, ble det et ønske om velsignelse. Andre ganger fungerer uttrykket som et visdomsord om veien til det gode liv, og som indirekte formaninger til hvordan vi bør leve.

I vår tekst er sammenhengen slik:

Salig er det menneske som holder ut i fristelser.

Det kan tenkes at ordet her både kan bety «velsignet» og «klok». Det er uansett knyttet noe godt og varig til det å motstå, og holde ut i fristelser. Teksten vår begynner derfor med et løfte om noe godt. Det kan vi trenge når vi går inn og ser nærmere på de andre begrepene, for de er utfordrende.

Neste begrep er FRISTELSE, som kanskje er det enkleste av begrepene. «Nei, nå ble jeg fristet» kan vi si. Det ligger nærmest underforstått at det vi ble fristet til, kanskje ikke var så lurt å gjennomføre. Av og til er det herlig å la seg friste, og gjennomføre det, selv om vi innerst inne vet at det kanskje ikke var så lurt.

 Ordet «fristelse» i vår tekst omhandler nok ikke de vanlige, dagligdagse fristelsene vi står overfor. Det går heller på at vi alle har et daglig valg om å gjøre det vi innerst inne vet er rett, eller det vi egentlig vet ikke er rett.

 Hvorfor er det noe som ikke er rett?

• Fordi det i det lange løp vil ødelegge for oss selv
• Fordi det kan gå ut over og ødelegge for andre

Her kan vi tenke nært, i vår private sammenheng og på de menneskene vi omgås til daglig. Vi kan tenke i det store og langsiktige perspektivet med forvaltning, klima og miljø. Det kan være fristende å fortsette å leve som før, og tenke at «det går nok bra». Hvis vi ser på omfanget av søppel langs veiene, i naturen og i havet, ser det ut som om «ute av øye, ute av sinn» er gjeldende prinsipp. Problemet er bare at det ikke forsvinner. Og vi kan ikke minst tenke på troens dimensjon, og det vi ut fra Guds ord vet er rett. Fristelse i denne forstand er noe som trekker oss bort fra Gud og troen på ham.

 Når vi lar oss friste til å fullføre, og det ikke går så bra, er det lett å skylde på andre. Det kan være den enkleste måten å rettferdiggjøre noe dumt. Også Gud selv kan bli «offer» for våre beskyldninger. Vi vet alle at dette ikke fører noe sted hen. Dagens ord er usedvanlig klart på dette området:

 Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar.

Da er vi på det neste begrepet BEGJÆR.

 Igjen fra wikipedia kan vi lese at

«Begjær er en sterk lengsel som styres av en indre drift».

Begjær regnes som en av de syv dødssyndene i katolsk teologi. Dette er synd som fører til andre laster eller synder, og fører til åndelig brudd med Gud. Protestantene brøt i sin tid med dette synet, da de mente at alle synder skiller oss fra Gud, men at Gud kan tilgi alle synder gjennom troen alene. Begjær er altså noe som kan føre oss bort fra Gud, i alle fall for en periode. Begjæret ligger i oss som en drivkraft som leter etter noe vi kan la oss friste av. Når begjær og fristelse slår seg sammen, blir de en kraftig drivkraft bort fra Gud som det er krevende å stå imot.

Hvis vi har en tro som sier at Gud er grunnleggende god og vil oss vel, er det ikke særlig lurt å la fristelser og begjær styre oss.

Det siste begrepet SYND har vel de fleste hørt om. Det er et ord som ikke er særlig populært, og heller ikke særlig mye brukt. Det forbindes ofte med noe livsfornektende, med kirkens mørkemenn, og alt det som vi som kristne ikke må gjøre. Ordet synd har derfor tradisjonelt hatt en entydig negativ klang, og kanskje derfor blitt avvist av mange såkalt «moderne mennesker».

Vår sokneprest hadde for ca. en måned siden en flott preken om dette. Hun sa blant annet at synd er å rote seg bort i livet, å gjøre noe som ikke er så lurt. Vi kan alle kjenne oss igjen i dette. Ordet «synd» i det nye testamentet betyr egentlig «å bomme på målet». Målet her er da et liv med Gud. Synd er et stort tema, og vi skal nøye oss med å konstatere her at synd fører oss bort fra Gud.

 Sammenhengen mellom disse begrepene finner vi i teksten:

Salig er det mennesket som holder ut i fristelser.

Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Når lysten har blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.

Vi er innledningsvis lovet noe godt om vi står imot og holder ut i fristelsene. Men fristelser og begjær lokker og appellerer til våre lyster, som drar oss i feil retning. Kanskje det viktigste med dagens tekst er at vi blir oppmerksom og bevisst på at dette er tilfellet. At vi har en iboende kraft i oss som trekker oss bort fra Gud, men at det er mulig å kjempe imot. Hvis vi ikke er oppmerksomme på dette, og lar egenlysten få vokse, kan det få konsekvenser som ikke er gode å bære.

Det utfordrende med denne teksten er også at det gode og det onde kjemper om plassen i hver enkelt av oss. Vi er bærere av både gode og destruktive krefter fra fødsel til død. Det er bare spørsmål om hvilke krefter vi gir mest plass i våre liv. Dette er godt illustrert i teksten for om lag en måned siden om han som sådde korn og opplevde at det kom opp ugras sammen med kornet. Tjenerne fikk ikke lov å luke bort ugraset, fordi kornet kunne bli tatt opp samtidig og bli ødelagt.

Lærdom

Vi har sett at fasten kan være krevende, hvis vi går inn i de utfordringene teksten gir oss.

Vi har også sett at vi har noe godt i vente, hvis vi står imot våre egne negative krefter.

Vi står ikke i denne kampen alene. Vi må ikke glemme det som står sentralt i kristen tro, nemlig tilgivelsen i Jesu død på korset. Det var ved foten av korset jeg personlig møtte troen, og det er der jeg ofte er «på besøk». Uansett om vi går oss vill, kan vi få en ny start der.

 Vi har med vilje ikke tatt for oss konkret hva slags fristelser som kan føre oss på ville veier. Bakgrunnen for dette er at det vil være forskjellig for hver enkelt av oss. Det er likevel fristende å peke på de gode fruktene av et liv med Gud, slik det er omtalt i Paulus brev til Galaterne, kap 5 (kalt Åndens frukt):

• Kjærlighet, glede, fred
• Overbærenhet, vennlighet, godhet
• Trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse

(Redigert utgave av preken i Egersund kirke 5.3.2017 Første søndag i faste)