12. mar, 2017

Refleksjoner på en søndag - Har du hørt at?

HAR DU HØRT AT kan være starten på mang en samtale, kanskje særlig i mindre samfunn der det ikke skjer så mye. Samtalen går om det vi har hørt fra og om andre, og kanskje i mindre grad om det vi har opplevd selv. Vi sprer det videre uten å reflektere særlig over hva som egentlig har skjedd, eller er sant. Vi mennesker har et ønske om å bety en forskjell, være først ute, og slik spredning av siste nytt kan være utslag av dette. Med moderne teknologi er dette nå flyttet ut av lokalsamfunnet til den nasjonale og internasjonale arena gjennom sosiale medier.  Dette har gitt oss nye, og mye raskere muligheter til å spre nyheter. Nå er det enda enklere å bringe videre det vi har hørt, og vi får ingen brysomme spørsmål om hvordan vi kan vite det, eller om vi egentlig tror at det er sant. Dette blir særlig fristende når nyhetene kan se ut til å være oppsiktsvekkende. Vi trykker «lik» og «del», og tenker ikke på at vi kanskje dermed er med å spre usannheter, også kalt løgn. Gjennom Donald Trump har vi fått en foregangsfigur på dette området.

Kanskje enda mer alvorlig er hvilken effekt dette har på hva vi kaller «sant» og «usant». Troen på det skrevne ord har tradisjonelt stått sterkt hos oss. Vi vet at en person kan snakke usant, men har kanskje tenkt at det var begrenset til ubetenksomme øyeblikk. Det som står på trykk er vi vant til å kunne stole på. Hva skjer da med oss når vi heller ikke kan stole på det som er skrevet? Det vi kan ane nå, er en kamp om sannheten. Ingen ser ut til å bli vinnere, men mange synes å ville bruke sin versjon av «sannheten» til sin egen fordel.

Det vi satser på som sant og ekte, er en del av vårt livsgrunnlag. Men det vi trodde var sant, er kanskje ikke sant likevel. Når det stilles spørsmål ved det vi trodde var sant, blir vi utrygge. Hva skjer det da med oss når sannhetsfundamentet forvitrer? Som kristne tror vi at vi har en varig sannhet å satse vårt liv på. Eller har vi det? Den siste tids strid i Den norske kirke går jo nettopp om hva som er sant og rett. Også i kirken kan vi bli forvirret, og usikre på hva som er sant. Men i kirken har vi troen. Vi har valgt å tro at Jesus er Guds egen sønn, og at Han døde og sto opp igjen for at hver enkelt av oss skulle få livet. Gjennom Jesu død og oppstandelse kan vi få oppreisning for det ødelagte, og starte på nytt. Ingen annen «sannhet» kan forrykke vår tro på dette. Slikt sett er vi heldige. Vi er mindre avhengig av hva kampen om «sannheten» i verden vil munne ut i; vi kan lene oss litt tilbake og satse på vår tro. Den gir trygghet, ikke bare for dette livet.

Fortsatt god søndag.