26. mar, 2017

Refleksjoner på en søndag - Pensjonisttid med mening?

Som flere av dere kjenner til ble jeg pensjonist 1.juni i fjor. Tankene var mange på forhånd, og prosessen var krevende. Det var så mye jeg fryktet, ikke minst at det nå var opp til meg å skape meg et meningsfullt liv. Også tanken på den virkesløse tomheten stresset meg kraftig. Noen pensjonister ser fram til å få fri, men jeg tenkte at det å ha fri kanskje ikke er så greit, når du ikke har noe å ha fri fra. Noe annet som gjør overgangen til pensjon krevende, er horisonten. Alderen kommer, og det er bare å innse at resten av livet er stadig kortere. I gode stunder kunne jeg rette meg opp, og tenke på alle de bøkene jeg skulle lese, og at jeg slapp å bruke 3 timer daglig på å pendle. I denne prosessen var det ikke vanskelig å si ja til å stille som kandidat til kommunevalget i 2015. Jeg hadde vært politiker før, og tenkte at der kunne jeg få brukt min erfaring med kommunesektoren som jeg hadde opparbeidet over ca. 25 år. Det slo meg imidlertid at dette var første gang jeg sa ja til et verv primært på grunn av det sosiale. Jeg kunne være en del av noe som var etablert, slik at jeg slapp å skape alt fra grunnen av. Det viste seg å være lurt.

I prosessen mot pensjon leste jeg ei bok av Kjell Markset: «Lev vel». Der presenterer han et livskart med følgende basiselementer: Aktivitet – hvile – relasjoner – kosthold. Også Per Fugelli sine betraktninger om de ulike flokkene vi er del av, var nyttig lesning. Oversatt til min situasjon ville det være: familieflokken – venneflokken – politikerflokken – menighetsflokken – by- og naboflokken mv. Det var imidlertid særlig boka «Lev vel» som satte meg på sporet av noe bra. Som tidligere vil livet veksle mellom aktivitet og hvile. Mens aktiviteten tidligere mye var knyttet til jobb, er den nå knyttet bl.a. til politikken. I tillegg har jeg oppdaget gleden med å holde meg i form og gå tur i naturen, samt gode kulturopplevelser. Etter aktivitet er det før som nå, naturlig med hvile. Da er det godt å sløve med tv og aviser. På det sosiale området er gode relasjoner helt avgjørende. Det kan godt kombineres med ulike aktiviteter både når det gjelder turgåing, kulturopplevelser og politikk. Jeg har også lært noe grunnleggende om kosthold fra Helge, sønnen min. Hans enkle forholdsregler er bl.a. at du ikke bør spise mer enn du forbrenner, og at det er viktig å spise hver 3.-4.time for å holde et jevnt blodsukker. Jeg merker at denne rytmen og deltakelse i de ulike flokkene gjør meg godt. Jeg leste en gang at «Det er en menneskerett å høre til i meningsfulle sammenhenger». Det gjelder ikke minst også som pensjonist. Tenk hvilken rolle vi kan ha og hvilke ressurser vi kan være som pensjonister i det frivillige arbeidet?

Etter hvert har jeg gjort noen grunnleggende oppdagelser. Jeg tenkte at nå får jeg god tid til alt jeg ikke fikk gjort før. Den gang ei. Erfaringen er at jo mindre du har å gjøre, jo mindre får du gjort. Det er utrolig enkelt å la tida bare gå. Etterpå kan jeg lure på hvor den ble av. En annen oppdagelse er at livet ikke ble så annerledes som jeg innbilte meg i forhold til når jeg var i jobb. Alle de bøkene jeg trodde jeg skulle få lest, er fortsatt ikke lest. Jeg tror nok jeg er en litt urolig sjel som trenger noe å engasjere meg i. Å bruke god tid på å lese ei bok, gir meg ikke nok «action» i livet. Det må skje noe. Jeg vet at det er lurt å la roen senke seg, og bare være i bokas verden. Glimtvis fungerer det, særlig på hytta, men ikke i det omfang jeg hadde forestilt meg. 

Overgangen til pensjon gikk samlet sett betydelig bedre enn jeg hadde forestilt meg. Det er herlig å sove til jeg våkner, og ta dagen langsomt i bruk. Etter ei god stund med bibel og bønn, er jeg klar for dagens gjøremål. Jeg kan stort sett gjøre det jeg har lyst til, og prøver å minne meg selv på at jeg er utrolig heldig som har god helse, og et meningsfullt liv. En del pensjonister nærmest klager over at de har så mye å gjøre, at de ikke forstår hvordan de hadde tid til å jobbe. Jeg tenker at dette er et munnhell, og til dels er selvforskyldt. Jeg ønsker ikke å være del av dette klagekoret, og sier at jeg har det akkurat passe travelt.

Fortsatt god søndag

Nyeste kommentarer

01.11 | 21:56

Guds farshjerte, er stort og varmt. Dette fikk du frem på en god måte, Per Arne. Godt skrevet.

24.08 | 04:52

Jeg er glad for å komme med denne kommentaren, min kone og jeg er nå lykkelig sammen igjen. Jeg må si det var uanstrengt gjort! Innen 48 timer forlot min kone meg for et år siden. med mitt ene barn Jo

25.03 | 13:22

Så flott ! Jesus lever blant folk flest, mer enn vi tror! Takk for korset!

11.10 | 13:24

mobile