23. apr, 2017

Søndagsrefleksjoner - Tro bare i kirka?

Etter påsken er det aktuelt å si noe om tro. Påsken er jo grunnlaget for den verdensvide kirkes eksistens. Mens Jesus ut fra de bibelske fortellinger kom til oss i jula, forlot han denne verden i påsken. Før han dro vant han over døden og oppsto fra de døde for å gi oss et grunnlag for samvær med Gud, vår skaper. Etter himmelfarten på Kr. himmelfartsdag, blir det stille til 1.pinsedag.  Da får vi den hjelpen vi trenger til å leve som kristne; Den hellige ånd. Jeg tenker at Ånden gir meg ikke mindre enn del i Guds åndedrag.

Så tilbake til tittelen. Er det bare i kirken at troen finnes? Jeg tror ikke det. Tro har et langt større omfang og et langt videre perspektiv enn det som utøves i de ulike kristne kirker når folk møtes til gudstjeneste. Hvorfor kan jeg si det? Fordi jeg tror at den Gud som skapte menneskene, naturen, dyrene og alle andre skapninger, har omsorg for sitt skaperverk. Han ønsker spesielt å gi den hjelp og støtte vi som mennesker trenger til å leve ut vår tro. Han er imidlertid så glad i oss at han ikke trenger seg på. Han har i sin kjærlighet gitt oss en fri vilje. Han tvinger derfor ingen, men har lagt ned i oss en lengsel etter noe å tro på. Vi kan med andre ord velge å si ja takk til tilbudet om tro, si nei takk eller la være å forholde oss til Gud og tro i det hele tatt. Påskens budskap er at de som sier ja takk, er lovet Guds hjelp i det daglige og evig liv når dette livet er over.

Vi har en troslengsel i oss, men den er ofte lite synlig. Troen utøves i den enkeltes hjerte og sinn. Troen er derfor i sin natur usynlig. Troens uttrykk er mange, men kan være vanskelig for andre å oppdage. De fleste av oss vil kunne svare relevant på hva vi tror på. Det gode i menneskene, menneskerettighetene, vennlighet, Gud og Jesus, kan være noen av svarene. Men i og med at dette er et usynlig område, vil vi aldri med sikkerhet kunne fastslå om andre tror i kristen forstand. Her er vi ikke i stand til verken å vite eller dømme; det er bare Gud som ser folks hjerter. En fortelling illustrerer dette. Slektningene skulle rydde opp etter at bestefar hadde gått bort. I sakene hans fant de en utslitt Bibel, med mange understrekninger. Ingen visste om det. Han hadde ikke sagt eller gjort noe som skulle tilsi at han hadde en tro. Men den utslitte Bibelen vitnet om noe annet.

Jeg mener derfor at det er mange flere kristne enn vi tror.

Det er flere kristne på facebook enn i kirka. Det så vi illustrert nå i forbindelse med påsken. Flere og flere hilser på facebook: «Kristus er oppstanden», mens andre svarer «Ja, han er sannelig oppstanden!»

Det er flere kristne i hjemmene, enn til gudstjeneste. Det er oppbyggelig å samles som kristne, men for en god del mennesker er terskelen til å delta i gudstjenesten for høy. Kirkens former kan skremme, også kristnes gjerninger. Av og til kommer dette grunnfjellet likevel til syne, nærmest som en bevegelse. Det kan særlig merkes med sterk og god delaktighet i forbindelse med andre typer arrangement enn den tradisjonelle gudstjenesten.

God søndag.