28. mai, 2017

Søndagsrefleksjoner - Kropp og skyld

Vi har alle et bilde av hvordan et menneske bør se ut. Et menneske skal være slank, passe muskuløs, ha et velformet ansikt og de ulike kroppsdelene skal stå i passe proporsjoner til hverandre. De av oss som ikke ser slik ut, blir sett litt rart på. Ja, det er nesten vår feil at vi ikke er helt perfekte. Det er lett å si at vi skal se etter de indre kvaliteter, når utseende er det som synes best. Jeg merker at det er alt for lett å dømme andre ut fra utseende, uansett hvor mye jeg sier til meg selv at det skal jeg ikke gjøre. Litt annerledes mennesker kan på denne måten bli tillagt skyld for sitt utseende, og bli dømt av oss andre. Dette kaller vi mobbing.

Hva eller hvem er det som har skapt vårt bilde av hvordan et menneske skal se ut? Er det oss; flertallet, som har bestemt det? Kanskje det. Men hva er det som har påvirket oss til å se slik på våre medmennesker? Jeg er redd at det bombardementet av reklamebudskap vi er utsatt for, er sterkt medvirkende til vårt menneskebilde. Det sier oss hvordan reklamens idealmenneske skal se ut. Det skumle er at vi tror det skal være slik, at menneske skal se ut slik de er på reklamen. Vi tenker ikke på at vi er påvirket til å mene det. Hvis vi er påvirket til å mene noe, kan vi bestemme om vi lar oss påvirke. Vi har full mulighet til å bestemme at mennesket ikke trenger å se ut som på reklamebildene, for å være et fullverdig menneske. Men vi må jobbe med oss selv, får å få det til.

Hvis vi tror at Gud har skapt menneskene, må vi jo også tro at det er Han, skaperen, som burde ha et avgjørende ord med i laget for hvordan vi skal se ut. Når vi skal finne ut hva Gud sier og mener, går vi ofte til Bibelen. Et søk på «utseende» ga to treff, hvorav det ene refererte seg til at Jesu utseende ble forvandlet for øynene på de som så ham. Det andre treffet viser til 2. Samuels bok kap 16, der Herren sier til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesket ser det som øynene ser, men HERREN ser på hjertet».

Klarere kan det vel ikke sies. Herren Gud som har skapt himmel og jord, har også skapt menneskene. Og hans skaperverk er godt. Han legger ikke vekt på hvordan vi ser ut, men på hvordan vi er. Mens vi mennesker lett lar oss lure av det vi ser med øynene, er Gud opptatt av den vi er som menneske.

Vi har adoptert våre tre barn. Vi fikk en del informasjon på forhånd, som det var krevende å forholde seg til. Vi lurte på om vi våget å si ja takk. Uavhengig av hverandre leste vi i Guds ord: «Hvem er du menneske, som stiller spørsmålstegn ved mitt skaperverk. Jeg, Herren er den som skaper». Nok et klart svar, altså. Så gjenstår det bare å leve etter det, og møte våre medmennesker slik de er, ikke slik de etter vår reklameskapte mening sier de burde være.

God søndag.