29. sep, 2017
Vi har akkurat gjennomført et stortingsvalg for de kommende fire år, og har tatt stilling
til hvilket parti vi mener er best skikket til å lede landet vårt. Vi kan si mye om
valgkampen, men det blir ikke tema her.
Jeg ble imidlertid inspirert til å dele noen
tanker om det å velge.
Livsvalg
Hvis vi tenker oss om og ser oss tilbake, har livet vært fullt av valg. Vi har valgt
utdanning og yrke. Vi har valgt ektefelle
eller samboer, eller å bo alene. Vi har valgt
hvor vi ønsker å bo, og hvem vi har som venner. Alt dette har fått konsekvenser for
oss, og for andre som står oss nær.
Daglige valg
Det
er likevel ikke de store livsvalgene jeg hadde tenkt å snakke om. Jeg hadde tenkt
å si noe om de daglige valg vi står overfor, og hva dette kan gjøre med oss. Eller
rettere; hvilken holdning vi velger i møte med vår
daglige virkelighet.
Vi er i ulike situasjoner. Noen er pensjonister, andre er i jobb. Noen bor alene, andre
er gift. Noen bor her, andre der. Noen har god helse, andre sliter med kroniske
plager. Noen opplever frihet til å kunne gjøre
mye forskjellig, andre føler at de er
sterkt begrenset i sin livsutfoldelse. Noen har gode venner, andre føler seg
ensomme. Slik kunne vi fortsette.
Om å møte dagen
Når situasjonen vår
er så ulik, er det da noe felles for oss i forhold til det å velge, hver
dag? Ja, jeg tror det. Det har ikke med situasjonen vår å gjøre, men det har med
hvordan vi møter den situasjonen vi faktisk har. Her er
noen eksempler på det jeg
tenker på.
Vi kan velge:
Å være aktive eller passive
Å være åpne eller lukke oss inne
Å være positive eller negative
Å framsnakke
eller baksnakke
Godhet eller egoisme
Bak alle våre valg, ligger våre egenskaper, tanker, erfaringer og holdninger.
Den personen vi er i valgøyeblikket, er bestemmende for hva vi gjør. Er jeg en
forsiktig type,
vil jeg sjelden gjøre valg som innebærer risiko for feiltrinn. Er jeg en
nysgjerrig og undersøkende type, kan jeg gjøre valg som av og til lykkes og av og til
mislykkes.
Om å velge
Et avgjørende
utgangspunkt for våre daglige valg, er at vi tenker at vi faktisk kan
velge. Hvis vi er lammet av vår egen situasjon og våre tidligere dårlige erfaringer, kan
vi lett bli offer i eget liv. Da er ikke bitterheten langt unna.
Bitre personer vil ofte
skylde på andre, situasjonen eller alle deres dårlige opplevelser. «Det nytter ikke
likevel», kan bli den daglige konklusjonen. Resultatet kan bli lammende dager, og
utslitte omgivelser. Det er
ikke slik vi ønsker å ha det, men det kan være lett å havne
i bitterhet når situasjonen vår faktisk er krevende og deprimerende. Da krever det
ekstra mye å endre fokus.
Jeg har lyst til å fortelle
dere et eksempel. Ei jeg kjente godt ble alvorlig sjuk av kreft,
og døde i mai. Da hadde hun vært sjuk siden i fjor høst. Hun hadde mange plager,
og hadde med andre ord all grunn til både å være deprimert og
bitter.
Hvordan var det å besøke henne? Jeg må si jeg var spent. Det utrolige var at jeg
gikk oppmuntret hjem. Hvorfor det? Fordi hun var avslappet og smilende. Fordi hun
ville vite hvordan de besøkende hadde det. Fordi
hun ikke hadde fokus på seg selv,
men på dagen og livet. Og fordi hun selv og hele huset bar preg av fred. Dette førte
til at folk kom på besøk, igjen og igjen. De ville nesten ikke gå.
Tro
Jeg tror det er en dimensjon som er viktigere enn andre når det gjelder våre daglige
valg. Jeg tror det er avgjørende for våre valg hvordan vi forholder oss til tro.
Hvorfor det?
Fordi det er våre indre holdninger,
verdier og erfaringer som styrer våre valg. Og
hvordan vi forholder oss til tro, er igjen styrende for våre indre verdier og holdninger.
De som har ei kristen tru, forholder seg til Bibelen. I Matt 6,33 står det
«Søk
først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i
tillegg»
Dette innebærer at det er ett valg som har en overordnet betydning for alle de andre
valgene vi tar. Valget å si ja takk til
Guds rike, Hans frelse og nåde. Dette valget kan
etter min oppfatning være av livsendrende dimensjoner. Når vi får Gudstrua,
Gudsriket og Guds rettferdighet under huden, skjer det noe grunnleggende med oss.
Vi endrer
nesten umerkelig fokus bort fra oss selv, over til Gud og våre
medmennesker. Daglige valg gjøres ikke lenger bare fordi vi har glede av det selv,
men også fordi det er godt for noen andre. Det vi bruker tida på, styres ikke
bare av
egne prioriteringer, men også av at noen kunne trenge vår tid og vår hjelp. Pengene
våre og det vi eier er ikke lenger bare til oss selv, men også til noen som har mindre
enn oss.
Trua
er derfor ikke bare for evigheten, men i høyeste grad for nåtiden. Når trua får
prege oss, er vi lovet at Guds ånd får plass i oss. Hvis vi er åpne for det, vil trua vår
kunne føre til det som
står i brevet til Galaterne, kap 5,22-23:
«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet,
godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse»
God søndag
Nyeste kommentarer
01.11 | 21:56
Guds farshjerte, er stort og varmt. Dette fikk du frem på en god måte, Per Arne. Godt skrevet.
24.08 | 04:52
Jeg er glad for å komme med denne kommentaren, min kone og jeg er nå lykkelig sammen igjen. Jeg må si det var uanstrengt gjort! Innen 48 timer forlot min kone meg for et år siden. med mitt ene barn Jo
25.03 | 13:22
Så flott ! Jesus lever blant folk flest, mer enn vi tror! Takk for korset!
11.10 | 13:24
mobile