8. okt, 2017

Søndagsrefleksjoner - Toleranse

Begrepet toleranse er relativt ofte på dagsorden i avisspaltene og på sosiale medier. Oftest er det framsatt som et krav om å bli tolerert. Kravet om toleranse er ikke sjelden rettet mot de som står for et mer tradisjonelt syn eller holdning.

Ifølge wikipedia kommer begrepet «toleranse» fra det latinske ordet tolerantia, som betyr «det å tåle» eller «holde ut noe». På wikipedia står det videre: «I en samfunnsmessig og politisk sammenheng kan toleranse defineres som evnen og viljen til å tåle, altså leve med, de av andres meninger, holdninger og handlinger som man selv ikke aksepterer.» Toleranse innebærer altså at vi skal respektere og tåle noe som vi kan være rykende uenige i.

Toleranse er særlig viktig for minoriteter som opplever at de ikke har blitt respektert. I våre dager kan det være innvandrere med en annen tro, personer med annerledes seksuell legning eller representanter fra mindre menigheter og livssynssamfunn. Ofte er det helt betimelig at disse gruppene minner oss fra majoriteten på deres rett til å leve som fullverdig del av fellesskapet i vårt samfunn.

Det problematiske i dette begrepet oppstår når det brukes ensidig og outrert. Når den aktuelle minoriteten påberoper seg majoritetens toleranse, mens den selv ikke tolerer majoritetens syn. Når minoritetens rett til å leve ut hele spekteret av menneskelige og seksuelle uttrykk blir krevet respektert av alle, mens den selv ikke respekterer majoritetens rett til å leve som tidligere. For selv om toleranse er en verdi vi skal sette høyt i samfunnet, fungerer den dårlig hvis den ikke er gjensidig. Gjensidig toleranse derimot, er en god grunnmur for et godt samfunn.

Toleranse henger nøye sammen med ytringsfrihet. Den settes også under press av minoriteter. Minoriteter med skarpe synspunkter på grensen til det ulovlige, kan utfordre den rådende majoriteten i mange lokalsamfunn. Prøvesteinen er hvordan majoriteten møter slike synspunkter.

Både toleranse og ytringsfrihet har noen felles spilleregler. Ingen av dem kan gjelde ensidig eller bare for den ene parten, de må være gjensidige og for alle grupper og meninger. Toleranse og ytringsfrihet har også sine grenser. De kan ikke utøves så de går ut over andres rettigheter, eller samfunnets lover og strukturer. Det samfunnet vi har er demokratisk, og ingen av oss har rett til å ødelegge det som er skapt gjennom møysommelig arbeid over mange år.

Det er noe rart med toleranse og ytringsfrihet. De er lettere å kreve enn å gi. Det er kanskje symptomatisk for mange av de verdiene vi har i et demokratisk samfunn; den største utfordringen er viljen til å yte framfor å kreve.

God søndag