3. des, 2017

Søndagsrefleksjoner - Forventning om forandring

Godt nytt år! Ja, for i dag starter adventstiden, men også det nye kirkeåret.

Nytt år skaper forventning om noe nytt. For å få tak i forventningen er det lettere om vi tar barnets perspektiv. Det ser vi særlig rundt jul. Hvordan er barns forventninger?

• sitrende spenning
• positiv utålmodighet
• håp om noe nytt
• håp om en forandring

Forventningen er i denne tiden knyttet til det vi egentlig feirer i Julen, at det lille Jesusbarnet kom til jord. Selv om vi i varierende grad tror på dette, og det er i ferd med å forsvinne midt i alt maset før jul, er det faktisk dette som er julens grunnlag.

Julen gir oss en forventning om en forandring.

Hvordan kan det henge sammen? Betyr det søte lille Jesusbarnet noe annet enn å gi oss god julestemning? Tekstene som blir lest i kirkene i dag handler om at det er et håp. Det er et håp om at de hjelpeløse skal få høre et godt budskap, de som er i fangenskap skal få frihet, de som sørger skal få trøst og de som er bundet skal oppleve frigjøring. Hva er dette håpet knyttet til? Jo, nettopp den Jesus som vi skal feire nå i julen.

Dette virker temmelig lite konkret tenker du kanskje. Er ikke dette noe som var mest aktuelt på den gang det ble skrevet, og ikke i dag? Som et moderne menneske spør du kanskje: Hva betyr dette for meg, nå? «What`s in it for me?»

Jesus var opptatt av de som hadde det vanskelig og tøft, de som falt utenfor og de som ikke ble regnet med i det gode selskap. Hvem gjelder dette i dag? Er det de fattige i andre land? Uteliggeren i Norge? Rusmisbrukeren?

Jeg tror ikke vi trenger å gå så langt. Jeg tror heller ikke at vi trenger å snakke om helt spesielle grupper. Jeg tror at både du og jeg, dvs. vi alle, i perioder kan være i en situasjon der vi sliter og trenger at noen ser oss og møter oss med omsorg. Alle mennesker vil i løpet av livet kjenne på hjelpeløshet, sorg og motløshet. Vi kan føle oss bundet og fanget i vår egen situasjon. Og vi kan tenke at vi er alene om dette.

I perioder vi selv har det godt, bør vi ikke glemme at andre kan oppleve det motsatte. Men det vises kanskje ikke så godt. Vi er gode til å vise en glad og tilfreds fasade. Det betyr at hjelpeløse mennesker, motløshet og sorg kan finnes i nabohuset, på butikken og på jobben; uten at vi oppdager det.

Som kristne merker vi at troen gjør noe med oss; den gjør en forskjell. Troen gir en trygghet om at livet er forankret i noe som er større enn oss selv. Troen gir en trøst om at den urettferdigheten vi måtte oppleve her og nå, ikke skal vare evig. At rettferdighet en gang vil skje. At den vanskelige situasjonen du måtte være i, en gang vil ta slutt. Da er det naturlig at vi som tror på dette, gjerne vil at andre skal få del i det som har vært til hjelp for oss. Alle trenger å høre det gode budskapet om Jesus, og den trøsten Han kan gi.

Et budskap har en avsender og en mottaker. Det er noen som må gå ut med det gode budskapet, og det må være noen som er interessert i å høre på. Det må være et møte mellom mennesker for at dette skal fungere.

Mange slike møter skjer i dag indirekte på sosiale medier. Det kan fungere. Likevel har jeg mest tro på det personlige møtet der vi møtes ansikt til ansikt. Det er ikke sikkert vi trenger å gjøre eller si så mye, men heller være til stede; naturlige, ekte, lyttende og ærlige.

Det er du og jeg som gjennom den vi er, og det vi sier og gjør kan skape forventning om forandring hos noen som trenger det. Neste gang kan det være du eller jeg som trenger at noen snakker til oss og trøster oss. Slik blir dette gjensidig.

Så enkelt og så vanskelig er det

• Når stakk du og jeg sist innom hos naboen?
• Når oppsøkte du og jeg sist en person som sliter?
• Når inviterte du og jeg sist en vi kjenner til møte eller gudstjeneste?

Her kan vi bare fortsette med konkrete eksempler; det er uante muligheter.

Mange vil huske det vi kaller «Den gylne regel»: Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

Det finnes tilsvarende regler i en rekke religioner, så denne må regnes som allmenngyldig.

Derfor:

• Husk på din neste
• Spør din neste hvordan hun har det
• Fortell din neste hvordan du har det.

Da kan vi kanskje åpne opp et rom med forventning om forandring hos noen andre.

God adventstid!

(Dette er en bearbeidet artikkel ut fra prekenen jeg hadde i Egersund kirke idag)