31. des, 2017

Nyttårsrefleksjoner - Sammenligning

Vi mennesker har en iboende tendens til å sammenligne oss med andre. Fra tidlig alder inngår det i vår sosialisering og læring. Ungdomstiden er full av sammenligning. Du ligger tynt an hvis du ikke oppfører deg og kler deg som flokken. Jeg aner en frykt blant unge for å bli utstøtt og ikke være en del av gjengen. Jeg tror ikke dette slutter når vi blir voksne, heller ikke pensjonister eller gamle som jeg.

Sammenligning kan føre til at vi blir likere, at vi går mer i flokk og at vi har en tendens til å følge de samme motene. Sammenligning inngår i det å være flokkdyr, slik menneskene er. Sammenligning kan føre til at vi nedvurderer oss selv, og mister frimodigheten i det å være menneske. Men den kan også føre til at vi overvurderer oss selv, og opphøyer oss over de andre. Begge deler er like galt.

Jeg er på ingen måte fritatt fra det å sammenligne meg med andre. For egen del kan jeg underskrive på at sammenligning ikke alltid er av det gode. Av og til kan jeg tenke at jeg er en bra kar, kanskje bedre enn andre jeg konkret tenker på. Andre ganger kommer jeg dårlig ut når jeg sammenligner meg med andre. Det siste er det vanligste, og det hjelper ikke akkurat på selvfølelsen eller frimodigheten når jeg er ute blant folk.

Jeg tror vi både kan lure oss selv, og påføre oss unødig overmot, mismot og egenkritikk når vi sammenligner oss med andre. Jeg ble kraftig minnet på det når jeg leste et innlegg i Stavanger Aftenblad av dialogprest Silje Trym Mathiassen på lille julaften. Hun skrev om julesmerte; et tema som er veldig interessant, men som vi skal la ligge nå. Hun skrev også:

«Men man kan egentlig ikke sammenligne seg med andre, for man vil alltid sammenligne ens eget indre med de andres ytre».

Jeg måtte lese flere ganger. Det er jo helt riktig! Vi roter oss bort i sammenligninger som aldri kan bli «korrekte». Enten overvurderer vi eller dømmer vi oss selv ut fra det vi ser hos andre, uten å ane noe om hva den andre har av sorg og smerte, som ikke er synlig.

Mennesket er skapt i Guds bilde, heter det. Det må bety at alle mennesker har i seg egenskaper og ressurser som kan komme de selv, deres medmennesker og samfunnet til gode. Disse egenskapene er til stede helt uavhengig av hvilke ressurser andre mennesker har. Hvert enkelt menneske har et ansvar for å ta i bruk og utvikle de evnene og ressursene som den enkelte har. Til sammen utgjør vi da en organisk helhet der våre egenskaper og evner supplerer hverandre i et mangfoldig samfunn. I et slikt bilde er sammenligning helt underordnet, ja faktisk uaktuell.

Det er likevel en form for sammenligning som kan være av det gode. Den sammenligningen involverer ikke andre, bare meg selv. Hvis vi ønsker å se endring til det bedre på ett eller annet område, kan det være lurt å gjøre opp status og prøve å se framover. Å sette seg mål om endring, og se at det gradvis oppfylles, kan være svært motiverende. Da vurderer vi oss ikke i forhold til det vi ser hos andre, men i forhold til det vi vet hos oss selv. For meg har det vært en sunn måte å bruke sammenligning på.

Tiden er inne for nyttårsforsetter. Kanskje vi rett og slett skulle love oss selv og hverandre i det nye året, at vi slutter å sammenligne oss med hverandre, men heller gjør opp status og ser på vår egen utvikling?

Godt nyttår, og fortsatt god søndag.