4. feb, 2018

Søndagsrefleksjoner - Har synd og nåde gått ut på dato?

Synd og nåde er sentrale begrep i den kristne tro. Det er imidlertid begrep som sjelden brukes i dagligtale. Har disse begrepene fortsatt noe å si oss, eller har de gått ut på dato?

Mange vil kunne ha et noe anstrengt forhold til begrepet synd. Det kan skyldes at de har fått forkynt et mørkt syn på tro, der mennesket gjøres til en ond skapning. Begrepet nåde har få et forhold til fordi det for mange er uklart. Løsningen for mange kan derfor ha blitt at begge disse begrepene er lagt bort som uaktuelle. Det mener jeg det ikke er grunn til.

I avisen Vårt Land forrige lørdag er det intervju med Nils August Andersen, ansvarlig redaktør i Minerva; en borgerlig avis som dekker politikk, ideer og kultur. Han sier bl.a. i intervjuet:
«For meg står det fast at mennesket har en rekke iboende drivkrefter som trekker oss mot det onde». Han siterer Paulus: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg». Om nåden sier han: «Nåden gjør det mulig å holde fast ved ansvaret man har for synden. Nåden gjør det mulig å holde fast ved spenningen: Ja, jeg er syndig, men det er mulig å tilgi seg selv, og det er mulig å bli tilgitt.»

En klassisk motforestilling mot at det kan finnes en Gud, er at det er så mye ondt i verden. En slik tanke forutsetter at det er Gud som står bak det onde. Det tror ikke jeg. Jeg tenker heller at Gud i sin kjærlighet til oss, har gitt oss en fri vilje. Mennesket kan bruke denne frie viljen til noe bra eller noe dumt; noe godt eller noe ondt. Ondskapen i verden skyldes da enkelt sagt at mennesker har latt den ene av drivkreftene i vår natur; synden, få overtaket over den andre; kjærligheten og godheten.

Så tilbake til intervjuet. Hans tanke er at synden peker på vårt ansvar for våre egne handlinger, både de gode og de mindre gode. Videre at nåden gir mulighet for tilgivelse. Ansvar for eget liv og egne handlinger er grunnleggende for alle mennesker. Når vi tar ansvar for det dumme vi har gjort, åpner det for erkjennelse og forandring. Det er først når en person erkjenner sin ugjerning, at grunnlaget legges for tilgivelse og det møysommelige arbeidet med å bygge opp et nytt liv begynner. På et julekort for noen år siden hadde jeg teksten: «Erkjennelsen er tilgivelsens mulighet». Det er samme tema. Først erkjennelse av ansvaret for egen synd, så tilgivelse som grunnlag for veien videre. Slikt sett gir nåden og tilgivelsen oss muligheten for fortsatt å leve livet med frimodighet; ikke for å fortsette å gjøre gale ting, men for å leve.

Begrepene synd og nåde er derfor ikke utgått på dato. De beskriver på en god måte dobbeltheten i mellom det gode og det onde i oss alle. De peker på ansvaret for eget liv og egne handlinger, men også på en mulighet til å komme videre når vi har gått på trynet. For det gjør vi jo med ujevne mellomrom, hvis vi er ærlige med oss selv.

God søndag