18. feb, 2018

Søndagsrefleksjoner - Frihetens illusjon

Menneskets rett og frie egenvilje står sterkt i samfunnet. Det fører til at mange mennesker er svært opptatt av sine rettigheter. Det har blitt en selvfølge å hevde sin rett til å realisere sine egne ideer på de fleste områder. Men er denne friheten bare av det gode? Er det mulig for alle mennesker å realisere seg selv uten begrensninger, og samtidig beholde fellesskapet i samfunnet? Jeg synes jeg ser en del tegn på at dette ikke er mulig.


I fortsettelsen skal vi se nærmere på et par av de utslagene denne friheten får.


Det ser ut som mennesker mener det er en rett å få barn, akkurat de barna vi vil. Hvis det ikke går på tradisjonelt vis, er det en selvfølge at ny teknologi skal tas i bruk for at nettopp jeg skal få det barnet jeg så sterkt ønsker meg. Da bruker vi prøverør, assistert befruktning, surrogatmor eller kjøper sæd fra sædbank. Hvis barnet ikke er slik jeg ønsker det, kan vi fikse det ved å klippe litt i genene, eller fjerne fosteret. Det kan jo også lett ordnes, hvis det er to fostre, og ikke ett som vi har «bestilt».


Når barn vokser til skal de få stor frihet med mulighet til å bestemme det meste selv. De må jo få fri tilgang til sosiale medier, få mobil i ung alder, ikke bli hindret i det de ønsker å gjøre og få de tingene de ber om. Vi er jo glade i våre barn! Barna klarer seg godt når de kommer hjem fra skolen mener vi, selv om mor eller far ikke er hjemme. Blir det problemer på skolen er det som regel skolens, lærerens eller noen av de andre elevenes feil. Foreldrene ser det som en selvfølge å ha med advokat til å fremme sin rett i møte med skolen. Våre barn vet best, og må få utvikle seg slik de vil, er mantraet.

Dette er to eksempler som jeg bevisst har satt på spissen. Likevel kunne de vært sanne, for vi leser og hører om historier som ligner. Vi har skapt et samfunn som setter den individuelle frihet øverst av alle menneskeretter. Vi har fått et samfunn basert på frihetens illusjon. Hvorfor er grenseløs frihet en illusjon? Jo, fordi den bare kan gjennomføres ved at alle får full frihet til å gjøre alt det de ønsker seg. Hva om denne friheten går ut over andre? Hva om barna ikke tåler en fri barneoppdragelse? Hva om barn som har blitt «fikset på» senere spør sine foreldre om hvorfor? Var jeg ikke god nok som jeg var?

Jeg fikk min politiske oppvåkning gjennom begrepet «det feilbarlige mennesket». Dette baserer seg på en antakelse om at mennesket ikke er ufeilbarlig. Andre politiske ideologier har som mål at menneskene skal oppføre seg rasjonelt og idealistisk. Historien har vist at dette ikke fungerer. Vi gjør feil, vi har mangler og begrensninger, vi ødelegger for hverandre og vi blir egoistiske.

Hva skjer hvis vi gir feilbarlige mennesker full frihet? Det må gå galt. Hvordan skal så et samfunn av feilbarlige mennesker organiseres? Jo, det må organiseres med trygge rammer og begrensninger som ikke ødelegger fellesskapet; rammer som alle må forholde seg til.
I bibelen finner vi noen slike rammer, som de fleste av oss vil kjenne som de ti bud. De begynner med «Du skal ikke..», og kan slik oppleves som en tvangstrøye, og som noe utdaterte. Så la oss forlate de fleste budene i denne omgang. Det er imidlertid en annen ramme som er gjenkjennelig for de fleste av oss; nestekjærligheten. Jeg drister meg til å ta med et par sitater fra bibelen:

«Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste»
(Paulus første brev til menigheten i Korint kap 10,vers 23-24)

«Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv»
(Paulus brev til Galaterne kap 5,vers 13-14)


Nestekjærligheten gjør at egenkjærligheten får noen tydelige rammer. Vår frihet er derfor ikke ubegrenset, men skal skje innenfor rammene av hva som er til den andres beste.

Slikt sett er nestekjærligheten egenkjærlighetens grense.


God søndag.

Nyeste kommentarer

01.11 | 21:56

Guds farshjerte, er stort og varmt. Dette fikk du frem på en god måte, Per Arne. Godt skrevet.

24.08 | 04:52

Jeg er glad for å komme med denne kommentaren, min kone og jeg er nå lykkelig sammen igjen. Jeg må si det var uanstrengt gjort! Innen 48 timer forlot min kone meg for et år siden. med mitt ene barn Jo

25.03 | 13:22

Så flott ! Jesus lever blant folk flest, mer enn vi tror! Takk for korset!

11.10 | 13:24

mobile