11. mar, 2018

Søndagsrefleksjoner - Ydmyk makt

Det har i den siste tiden på ulike måter vært satt fokus på makt og kanskje særlig misbruk av makt. Det er nok å nevne statsledere i Afrika som tviholder på sin posisjon tross svært høy alder og mange anklager bl.a. om korrupsjon. Og det gjelder den verdensomspennende meeto-kampanjen som har satt et høyst berettiget søkelys på menns misbruk av makt.

Hva er det med menn og makt? Det sies at makt etter en tid korrumperer, men hva betyr det? Ifølge store norske leksikon betyr korrumpere: å forderve, særlig ved bestikkelser; å gjøre korrupt. Hvis utsagnet om at makt korrumperer er korrekt, innebærer det at det er en egen dynamikk i makt som gjør at de som besitter den fristes til å bli grådige slik at makten «forderves» og at maktutøvelsen blir korrupt. Det høres ikke særlig lystelig ut. Men det som har skjedd i de eksemplene jeg nevnte over, kan tyde på at det er noe i det.

Det ser som om de som har makt vil ha mer makt. Det er i og for deg ikke noe galt i det. Spørsmålet er hvordan makten utøves. Hvordan de som har makt bruker den overfor andre mennesker. Om de som har makt forholder seg etter de reglene som førte til at de kom i maktposisjon. Om makthaverne har fellesskapet eller bare sitt eget beste for øye. I bunn og grunn; hvilke holdninger makthavere har til maktutøvelsen.

Makt gir store muligheter. Makthaveren kan bruke den til noe godt, men også til noe mindre godt. Det er få hindringer for makthavere til å få det som de vil, særlig der hvor de styrende organene er svake. Makt kan altså brukes, men den kan også misbrukes. Slikt sett kan makt synliggjøre både det beste og det verste i oss.

Det finnes mange eksempler på god maktutøvelse. Jeg tenker spesielt på en lokal bedriftsleder som i en samtale om å lykkes uttalte følgende: «For meg er det knekkende likegyldig hvem som får æren, bare det kommer fellesskapet til gode». Dette er for meg et godt eksempel på god maktutøvelse. Hans hadde bedriften som fellesskap for øye, og den eneste betingelsen var at suksess når de skapte noe sammen skulle komme fellesskapet til gode.

Siden det er søndag, og jeg har lovet betraktninger med litt dypere og langsommere tanker, har jeg lyst til å dele hva Jesus ifølge Matteusevangeliet sier om å lede andre mennesker: «Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres». Jesus illustrerte dette ved å vaske disiplenes føtter, et arbeid som vanligvis ble utført av tjeneren. Jesus snudde lederbegrepet på hodet. Lederen skal være tjener. Han eller henne skal ha fokus på hva flokken de leder trenger. Lederen skal ikke ha fokus på sin egen opphøyde stilling, men være villig til å gå midt i flokken og utføre alle typer arbeid. Han skal rett og slett utføre ydmyk ledelse.

Å være leder er krevende. Det setter vår personlighet under press. Det synliggjør våre evner til å lede, men også våre holdninger til oss selv og andre mennesker. Menn har fått berettiget kritikk for sin maktutøvelse i det siste. Etter mitt syn rammer kritikken nettopp dårlige holdninger som har påført andre mennesker skade og lidelser. I en ideell verden skulle ikke dette skje, men vi er nå en gang feilbarlige mennesker. Og feilbarlige mennesker trenger åpenhet, kontroll og tydelige regler og grenser for å kunne utøve sin ledelse på en akseptabel måte. Det ser ikke ut til at dette har fungert i de tilfellene som har ridd media i det siste.

God søndag.