1. apr, 2018

Skjult glede i korsets mysterium - en påskedagsrefleksjon

Nå lurer du kanskje på hvor jeg vil med denne overskriften? Påsken er fullpakket med uoppdaget dramatikk; lidelse, død og ikke minst ny glede og nytt håp. For noen av dere er påsken kanskje noe sært som bare de kristne er opptatt av. Hvorfor er det blitt slik? Mange vil mene at moderne, rasjonelle mennesker bare vil tro på det de kan bevise, eller ta og føle på. Og tro er ikke noe vi verken kan bevise, eller ta og føle på. Dermed blir den avvist. Derfor mener jeg at mye av dette fortsatt er uoppdaget.

Tro er noe inne i oss. Vi tror på noe alle sammen, om så det er på oss selv, at jordkloden er rund eller på at du fortsatt har en jobb å gå til i morgen. Tro er derfor ikke noe ukjent for oss. Men tro i kristen forstand, er å sette sin lit til noe utenfor oss selv. En kraft som kan gi oss en ny dimensjon på livet. En Gud som vil oss vel, og har ofret noe av seg selv for at vi, på nytt skulle bi forsonet med Ham. Tro er på denne måten noe skjult. Det som er skjult og usynlig er lett å avvise fordi vi ikke kan se det. Kristen tro kan likevel være synlig gjennom den virkningen den har på menneskene. Virkningen har sitt utgangspunkt i at troen kan gi en ny trygghet, en ny frimodighet og nå på påskedag, en ny glede til å utnytte og leve ut de egenskaper og erfaringer jeg har, til glede for meg selv og mine medmennesker.

Mens påsken starter med mørke, vonde tekster med lidelse og død, avslutter den med en stor glede. Påskedags morgen samles kristne i gudstjenester over hele verden, for å feire at Jesus sto opp fra de døde. Fra å henge på et kors langfredag og lagt i en forseglet grav, ble det påskedags morgen oppdaget at graven var tom! Disiplene ble med en gang mistenkeliggjort for å ha fjernet legemet med vilje, for å late som at oppstandelsen hadde skjedd slik han hadde sagt. Oppstandelsen viste seg å være ekte. Jesus hadde dødd på ordentlig og blitt gravlagt. Han var altså død. I døden kjempet han med den onde, og seiret. En gang for alle hadde han brutt konsekvensene av døden. Nå kan alle som tror på det som skjedde i påsken, få tro at veien vår til evig glede hos Gud er åpen, selv om vi skal dø.

Midt i påsken står korset som et dirrende tegn. Det er både et tegn på lidelse og død, og på oppstandelse. Korset var regnet som en av de mest brutale straffemetodene, og måtene å dø på. Kroppstyngden gjør at ofrene langsomt blir kvalt. Det kan ta flere døgn. For å få puste bruker ofrene beina for å holde kroppen oppe. For å fremskynde døden, knuste de beina på ofrene. Da klarte de ikke lenger å holde seg oppe, og døde. Korset er et kjent symbol i kirkene, og som smykker blant kristne. En del av smykkene har bare det tomme korset, uten Jesu kropp. Det symboliserer at han har stått opp igjen; korset er tomt. Det er det tomme korset som vi feirer påskemorgen.

I korset er det et mysterium som vi aldri helt vil klare å forstå den fulle dybden av. I Jesu samtale med Pilatus før han ble dømt og hengt på korset, sa Jesus: «Min kongsmakt er ikke av denne verden». Da er vi tilbake til overskriften; kristen tro er noe som er skjult. Jesu kongemakt viser seg gjennom alle de som bekjenner seg som kristne, og tror på det han har gjort. Og det er fortsatt mellom 1,8 og 2,4 milliarder mennesker i verden som regnes som kristne. Så mange tror på korsets mysterium, og så mange feirer i dag, påskedagen, den store gleden å leve i tro på den levende, oppstandne Jesus.

Fortsatt riktig god påske!