1. jul, 2018

Søndagsrefleksjoner - Reklamekroppen og menneskeflokken

Det ser ut som vi har laget oss et standardmenneske. Slike mennesker er smilende, veltrente og slanke. De er vellykkede, gjør alt rett og når de målene som de setter seg. De er sammen med andre vellykkede mennesker, og det rare er at alle er unge. I noen få tilfeller ser vi riktignok voksne, eller pensjonister, med disse er også friske, veltrente og sunne. Dette er reklamekroppen; skapt av reklamebildene i aviser, på sosiale medier og i reklamen på TV.

Mye tyder på at vi tror på det vi ser. På sosiale medier ser vi i hvert fall mange eksempler på reklamekropper og reklamevirkeligheter. Barn på vei til ungdom, og ungdom på vei til voksne, gjør alt de kan for å leve opp til reklamekroppene som de blir eksponert for. De vil gjerne ha reklamekroppenes sunnhet og vellykkethet. Og mange mislykkes, og får psykiske problemer. Nederlagene preger dem. Reklamen har fått fritt spillerom til å definere menneskemalen. Og den er tilsynelatende perfekt, og i kanskje de fleste tilfeller uoppnåelig.

Hvordan er så menneskene? Hvordan ser menneskeflokken ut? Vi er tykke og slanke, fryktsomme og uredde, unge og gamle, funksjonsfriske og funksjonshemmede, veltrente og utrente, mentalt friske og demente, gifte og ugifte, sosiale og usosiale, har mange venner eller få venner. Og det er greit, for det er et faktum. I forhold til reklamekroppene og idealbildet er vi imidlertid svært mange «avvikere». Vi passer ikke inn i reklamens verdensbilde. Vi lever ikke opp til reklamebildene. Men betyr det at vi er mislykket? Innebærer det at vi er mindre verdt?

I forhold til reklamekroppene er mange av oss ekskludert. Men i menneskeflokken er vi alle inkludert. Reklamens virkelighet er usann, falsk og ekskluderende. Likevel får den oss til å tro at den gir oss lykken og sannheten. Mens reklamen setter verdi på det ytre som bare noen få kan oppnå, har mennesket verdi bare ved å være. Vi er skapt til å leve ut fra egne forutsetninger som fullverdige medlemmer av menneskeflokken. Vi er forskjellige; ja svært forskjellige, og vi har rett til å være det. Vi bør ikke, og skal ikke være som reklamens menneskemal, men med frimodighet være oss selv.

Reklamekroppen ser ut til å være lykkelig. Men hvis reklamevirkeligheten var hele sannheten, ville livet bli en kjedelig gjentakelse av seg selv. Alle ville jo se like ut, oppføre seg likt og aldri møte motstand. I menneskeflokken derimot får vi bryne oss på ulike holdninger, lære av ulike skjebner og vise raushet overfor ulike mennesker. Det er sunt for oss. Det gir oss muligheter til å utvikle oss som mennesker. Vi bør derfor la reklamekroppen være i fred, og fokusere på vår rolle og våre muligheter i menneskeflokken.

Dette kan jeg si, som har levd mesteparten av det livet jeg skal. Hva da med de unge? Hvordan skal vi få kommunisert at reklamekroppen er falsk og oftest uoppnåelig? Her har foreldre, barnehagelærere og skolelærere en stor oppgave. Den oppgaven går ut på gjennom ord og handling å kommunisere til barn og unge at «du er ok». At «du skal få være deg», og «du har muligheter som vi sammen kan finne ut av». Da kan vi kanskje håpe at reklamekroppen ikke skaper enda flere tapere enn den allerede har gjort. Vi må heller aldri glemme utgangspunktet for menneskeflokken: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det».

God søndag.