29. jul, 2018

Søndagsrefleksjoner - Mulighetens mareritt

Det sies at det aldri har vært så mange muligheter både for unge og voksne som det er i vår tid. Det må jo bety at alle skulle ha muligheten til å lykkes og til å realisere seg selv. Slikt sett skulle alle være lykkelige. Jeg undres over om alle disse mulighetene er av det gode, eller om forventningen om å lykkes kan bli for tunge å bære.

De unge møter mulighetene kanskje særlig når de skal velge studieretning i videregående skole. Dette fører til et jag etter beste karakter for å kunne søke på det studiet som er drømmen. Men det å lykkes eller jage etter drømmer er definitivt ikke avgrenset til de unge. Vi vil alle lykkes i jobb, ha en vellykket familie, ha en bolig som dekker vårt behov og i disse dager, ha en vellykket ferie. Vi vil utnytte alle mulighetene som det moderne samfunnet gir, for eksempel til å reise.

Mulighetene styrer livet vårt. Vi kan bli overmannet av alt det vi kan gjøre eller utføre. Vi kan bli livredde for å gå glipp av noe, og vi ønsker å fortelle andre om alt det kjekke vi har gjort. Vi kan få problemer med å velge; det er jo så mye som er kjekt! Ikke minst kan det bli utrolig vanskelig å velge noe vekk; vi vil jo ha med oss alt!

La oss ta et tankeeksperiment. La oss tenke oss storfamilien som i år skulle ha den ultimate ferien. Den var planlagt i god tid, var kostbar, innebar en lang reise og storfamilien skulle virkelig kose seg sammen. Allerede før de kom seg avgårde økte imidlertid stressnivået. Bare reisen viste at ønskene blant dem om å gjøre ulike ting sprikte i alle retninger. Det var et svare strev å holde oversikt over små og store slik at alle kom seg til rett gate på flyplassen i tide. Vel framme ble det tull med leiebilene, for de måtte jo ha plass til alle. Framme i huset de hadde leid ble det uenighet om hvem som skulle ha hvilke rom. Ønskene om opplevelser i området var heller ikke avklart på forhånd, og skapte ugreie. Jeg tror ikke jeg trenger å gå lenger i beskrivelsen. Ferien endte med at deltakerne var utslitt når de kom hjem, og trengte fri etter ferien i roligere omgivelser.

Vi stresser for å nå den ferien der vi skulle slappe av. Når ferien også blir et stress, vil forventningene kunne ende med et nederlag. Dette kan gjelde mange områder. Drømmen om mulighetene i yrke, familiesituasjon eller karriere, går ikke som tenkt og kan ende i opplevelse av nederlag. Hele livet kan oppleves som et lykkehjul som aldri stanser. Lykkehjulet drives av mulighetene som vi ikke våger å gå glipp av.

Hvordan klarer vi som mennesker å leve med dette? Finnes det et alternativ til mulighetenes lykkehjul? Heldigvis er det tegn som tyder på at vi har begynt å tenke oss om. Aldri har så mange nordmenn hatt ferien sin innenlands. Aldri har turistforeningen hatt så mange gjester på hyttene sine. Flere søker ro og stillhet i naturen både nær hjemmet og i høyfjellet. Pilegrimsvandringer blir stadig mer populære, og teknikker som kan hjelpe til å finne egen ro øker i popularitet; for eksempel mindfullness.

Dette mulighetsjaget er skapt av den generasjonen som jeg representerer. Vi som har levd de fleste av de åra vi kan regne med, kan ha problemer med å forandre oss. Men jeg håper at de unge ser at det verken er mulig eller lurt å prøve å benytte alle de mulighetene verden gir, og slik gjennomskuer mulighetenes mareritt. Mitt råd er å lytte til sin indre stemme, finne ut hva du har ordentlig lyst til, og gå for det. Og ikke minst; ikke vær redd for å gå glipp av noe. Uansett hvilke muligheter du velger å benytte deg av, vil valget innebære at du går glipp av noe annet.

Til sist. Har den kristne trua noe å stille opp med på dette området? Den innebærer jo at det er En som står utenfor, som elsker oss og ønsker oss alt vel. Vi kan få tro at Han vil hjelpe oss med å velge de mulighetene som passer for oss. For vi skal få tro at Han har skapt os med en bestemt utrustning, som vi skal bruke til noe Han har tenkt. Han hjelper oss med å velge med en klok anbefaling: I stillhet og tillit skal din styrke være.

God søndag