26. aug, 2018

Søndagsrefleksjoner - Om å furte og surre

I siste nummer av bladet Utdanning er det intervju med psykolog Peder Kjøs. Han har fast spalte i VG Helg, har utarbeidet podkasten «Hos Peder», og mange vil huske ham fra TV-programmet «Jeg mot meg» om psykiske problemer blant unge. Ny sesong av dette programmet begynner i høst.

Hvorfor tar jeg fram dette her? Bakgrunnen er to svar på spørsmål i dette intervjuet som fanget min interesse:

Spørsmål: Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon?

«Trener og furter, hvis det er for vanskelig å gjøre noe med det som frustrerer meg.»

Spørsmål: Hvilke handlinger må du bare gjøre?

«Jeg har ingen sånne. Men jeg trenger en del tid for meg selv til å bare sitte og surre»

Jeg synes dette var herlig befriende. En psykolog som er utdannet til å hjelpe når vi kommer i psykisk ubalanse, sier at det er greit å reagere urasjonelt.

Gjennom sine svar sier psykolog Peder at:
 Det er normalt å bli frustrert
 Det er greit å furte når frustrasjonen blir for stor
 Det er greit å sitte og surre når vi trenger avkobling

Livet er ikke bare vellykket. Det inneholder nedturer og frustrasjoner, og det inneholder tilsynelatende barnslige reaksjoner på disse. Det er normalt, men det fratar oss ikke fra ansvaret for årsaken til våre frustrasjoner. Legg merke til at han sier han trener og furter «hvis det er for vanskelig å gjøre noe med det som frustrerer meg». Altså; vi har et ansvar for å gjøre noe med vår egen situasjon.

Det kan være mange grunner til at vi er frustrert. Vi kan være frustrert over vår egen dumhet, over ting vi har gjort som vi ikke skulle gjort, eller over ting vi burde ha gjort, som vi ikke har gjort. Selv om første reaksjon kan være å stikke hodet i sanden og tenke at det går over, kan vi ikke bli der. Vårt ansvar er å gjøre noe med det. Vi har som regel mulighet til å endre på det som vi blir frustrert over hos oss selv, selv om det både kan være krevende og ta tid.

En annen grunn til at vi kan bli frustrert kan være forholdet til andre mennesker. Det kan være noen i familien, kolleger, naboer eller venner. Hvis det gjelder noe andre har gjort mot oss, vil vårt ansvar være å ta det opp med vedkommende på en fin måte. Hvis det er noe vi har gjort mot dem, kan det være aktuelt å be om unnskyldning eller tilgivelse.

Hvis jeg er frustrert eller har rotet meg inn i noen ekle tanker, har jeg erfaring med at fysisk aktivitet er godt. Det å komme seg ut, gjerne i naturen, og svette litt, hjelper overraskende ofte. Tankene kan da gå sine egne veier, og ikke sjelden rydder de selv opp i rotet. Når jeg kommer hjem er jeg både mindre frustrert og har fått mere klarhet om veien ut av frustrasjonen. Å trene eller være i fysisk aktivitet, kan derfor føre til at behovet for å furte over uhåndterlig frustrasjon blir betydelig mindre.

I tilfellene over tar vi ansvar for og er aktive i forhold til det som frustrerer oss. Da er det min erfaring at frustrasjonens tåke letter, og vi kan gå videre med ny frimodighet.

Det andre han svarer på i utdraget av intervjuet over, er behovet for avkobling og hvile. Da er det helt i orden bare å sitte der og surre. Vi som aktive mennesker kan får dårlig samvittighet av å være passive, men det trenger vi ikke. Vi trenger alle tid i eget rom.

Behovet for avkobling kan imidlertid være ulikt. Noen er utpreget sosiale mennesker, som har en tendens til å fylle all ledig tid med andre mennesker. Andre kan være introverte, og bli slitne av for mange mennesker. Behovet for å være alene og koble ut kan derfor være ulikt, men jeg tror alle trenger og har godt av avkobling.

Jeg tenker at det å alminneliggjøre frustrasjon, og akseptere tilsynelatende «barnslige» reaksjoner på den, er helsefremmende. Det er lov å være frustrert og det er lov å ha reaksjoner som ikke passer inn i det vellykkede bildet av det moderne og modne mennesket. Men det fratar oss ikke ansvaret for vår egen situasjon eller årsaken til vår frustrasjon. Det ligger der ubeskåret også når vi har furtet oss ferdig. Da kan en tur hjelpe til i rotet. På samme måte er det helsefremmende å sørge for tilstrekkelig avkobling og hvile, uten at også denne tiden må fylles med noe såkalt meningsfullt.

God søndag