9. sep, 2018

Søndagsrefleksjoner - Frykt eller fakta?

Det har vært en selsom opplevelse å følge pressedekningen fra den svenske valgkampen. Selv om vi her i Norge helt sikkert ikke får det komplette bildet, ser det ut som frykten for konsekvensene av den store innvandringen i stor grad setter dagsorden. Det skaper frykt, og det tjener Sverigedemokratene på.

Å følge med i nyhetene fra inn- og utland er i det hele tatt til å bli forvirret av. Når seriøse medier med en ansvarlig redaksjon blir beskyldt for å spre falske nyheter ev en president. Når alle innvandrere blir fremstilt som radikale terrorister og islamister. Når det med overbevisning blir hevdet at vesten står overfor en stor muslimsk trussel med overtakelse av våre samfunn som følge. Når høyreekstreme påstår at holocaust ikke skjedde, og at nazister er venstreekstreme. Hva skal vi da tro? Hva skal vi holde oss til som sant?

Vi som har levd noen år er vant til å stole på avisene, NRK og andre seriøse, ansvarlige medier. Når det påstås at disse sprer falske nyheter, blir vi utrygge. Når sosiale medier koker over av påstander i alle retninger, blir vi usikre på hva vi skal tro. Når konspirasjonsteorier fremsettes som sannheter som går på tvers av alt vi har lest og lært, blir vi skremt og lurer på om vi har gått glipp av noe helt vesentlig. Og når en gruppe forskere ved Oxford Internet Institute nylig fastslo at en av tre nyhetsartikler som blir delt på nettet er bevisst desinformasjon, kan vi oppleve å miste fotfestet.

Jeg har akkurat lest ferdig alle fire bøkene av Edvard Hoem om utvandringen til Amerika. I en av de første bøkene uttaler Serianna, en sentral person i familien: «Det første som taper i en krig er sannheten». Er det det som skjer? Er vi i en krig om hva som er sant, og hva som er fakta? Har sannheten blitt uklar? Og står vi i fare for at sannheten taper?

Det burde være mulig å finne ut hva som er faktum i noe som har skjedd. Det burde være mulig å finne ut hva som er sant og hva som er løgn i en sak. Men det krever at noen forutsetninger er til stede.

Det krever først og fremst at de som formidler nyhetene ikke har tatt parti eller har spesielle interesser i at en bestemt versjon av hendelsen blir fremhevet. Her mener jeg at sosiale medier feiler grovt. Meningene og kommentarene på sosiale medier går jo nettopp ut på å fremme en spesiell versjon av «sannheten». De som er uenige er enten dumme, dårlige personer eller fortjener ikke livets rett.

Jeg har prøvd å delta i debatten på sosiale medier. Jeg har forsøkt å si imot med saklige argumenter. Da merker jeg at «villdyret våkner», påstandene blir mørkere og mørkere og beskyldningene sterkere og sterkere. Motargumenter møtes ikke med åpenhet, men med enda sterkere forsvar for eget standpunkt. Da blir det jo ikke debatt, men et rop over avgrunnen til en annens virkelighet. Dette er farlig for demokratiet, men det er vanskelig å se hvordan det kan unngås.

Det andre jeg tenker dette krever av oss, er at vi som lesere er mer kritiske til det vi leser. Vi må ikke la oss lure av alle slags uhyrlige påstander. Vi må være spesielt kritiske til påstander på sosiale medier, fordi disse ofte er spontane ytringer uten den kvalitetssikringen som en redaktørs vurdering og etterkontroll utgjør. Og ikke minst; vi må ikke la frykten få gripe tak når vi leser den ene undergangsbeskrivelsen og konspirasjonsteorien etter den andre.

Under valgkampen i USA undret jeg meg over hva det er med det amerikanske folk som gjorde Trump så populær? Hvorfor vant en mann som utenfra sett virker barnslig, impulsiv og beregnende? Det kan skyldes at mange nok er frustrert nok over politikerne og politikken som har vært ført tidligere. Det kan også skyldes at Trump forsto hva som var viktig for folk, at han ga dem tryggheten og troen på landet sitt tilbake. Men hvorfor gjennomskuer ikke folket at presidentens løfter er luftslott? Hvorfor lar de seg lure til å stemme på en mann som først skaper en tilsynelatende krise, for så å ta æren for en tilsynelatende fantastisk løsning? Jeg forstår det ikke.

Jeg tror mange av oss er for lettlurte. Vi tror i for stor grad at alt det vi hører og leser er helt sant. Vi glemmer at det vi fanger opp kan være noen få menneskers oppfatning av sannheten, ikke det som objektivt sett er sant. Og vi lar oss skremme til å tro at det verste kan skje. I en verden med forvirrende påstander og sannheter er det godt å kunne hvile i at det finnes noe som er sant, fra nå og til evig tid. Den finnes i en bok med en over 2000 år gammel historie. Og den sannheten står seg godt.

God søndag