2. des, 2018

Søndagsrefleksjoner - Makt på godt og vondt

I mange sammenhenger har kanskje ordet makt en negativ klang. Men makt er ikke bare negativt.

Den som vil utrette noe, trenger makt for å få gjennomført det. Det gjelder på privat område, i næringslivet og i det offentlige. Den som er i en maktposisjon, har tilgang til ressurser og muligheter for å oppnå et mål. I næringslivet er målet kanskje å realisere en produktide eller tjene mest mulig penger innenfor et marked. I det offentlige er målet kanskje å levere best mulig tjenester til publikum.

Utenom ressurser, trengs det en organisasjon og en ledelse. Organisasjonen må være sammensatt av mennesker med den rette kompetansen for å oppnå formålet. Disse menneskene trenger en ledelse, og det er forventet av ledelsen at de når virksomhetens mål gjennom å lede organisasjonen i riktig retning. Hvis ikke, kan sluttpakke og oppsigelse være en reell mulighet. Ledelsen har kun makt så lenge de leder mot det oppsatte målet.

På to områder har det imidlertid vist seg at makt og lederes oppførsel kan være problematisk.
 Hvordan en leder kommer til makten
 Hvordan lederen bruker den makten han eller hun har fått

I Norge tar vi nærmest for gitt at mennesker som ønsker å komme i en lederposisjon, går fram på en redelig måte for å komme dit. Det er slett ikke alltid tilfellet. Veien til makt kan være brolagt med gode hensikter og ærlig spill, men kan også inneholde det motsatte. Iveren etter å komme i posisjon kan bli så stor, at fristelsene til å ta i bruk både ærlige og uærlige virkemidler tar overhånd. Problemet med de uærlige virkemidlene, er at de ofte skjer i det skjulte. Mens vi som står utenfor ser de gode hensiktene og det rene spillet, skjer det noe på bakrommet som ingen andre enn de involverte skal se. De involverte tenker kanskje at hensikten helliger midlene, men uærlighet og overspill av potensielle positive muligheter, er og blir uetisk uansett hvilket mål som skal oppnås.

I en slik prosess er det holdningen til de involverte som er avgjørende. Er jeg villig til å bruke nærmest alle virkemidler for å oppnå den posisjonen eller det målet jeg higer etter? Eller er jeg villig til ikke å nå denne posisjonen eller målet, hvis jeg er nødt til å bruke uærlige virkemidler for å nå dit? Tilsier min holdning at jeg ikke overspiller mulighetene min inntreden som leder kan gi, fordi jeg ikke «jukse»? Veien til makt avslører hvem vi er, vi som vil i posisjon.

Det andre området er hvordan makten utøves når vi har kommet i posisjon. Til å begynne med vil virksomhetens mål være det avgjørende. Vi arbeider aktivt for å nå de målene som er satt opp, og bruker tildelte ressurser på en relevant måte. Hvis vi lykkes er det hyggelig, og vi får skryt av styret eller de som har sørget for at vi har kommet i posisjon. Å lykkes som leder har imidlertid en nedside. Det kjennes godt å lykkes. Vi kan bli så oppslukt av vår lykke, at det å beholde posisjonen gradvis overskygger alt annet. Det sies at makt har en tendens til å korrumpere, dvs. at makten i seg selv blir målet. I noen afrikanske land ser vi dette tydelig, når, unnskyld uttrykket, eldgamle ledere klamrer seg til makten, mens alle rundt ser at personen for lengst har gått ut på dato. Dette viser seg særlig når maktutøvelsen blir korrupt, eller på andre måter viser seg å feile i forhold til nasjonens eller virksomhetens mål. Det hele blir patetisk, men personen overhører alle protester, og bruker alle midler til å bli ved makten. Bruken av makt vil derfor også avsløre hvem vi er.

Er det mulig å hindre uærligheten, og i tilfelle hvordan? Jeg vet ikke. Å hindre uærlighet er vanskelig, så lenge vi mennesker faktisk er både ærlige og uærlige. Det vi vet at de personene som inngir tillit, er de som er villige til å gi avkall på posisjon, hvis de ser at de ikke kan oppnå den uten uærlig spill.

Å være leder innebærer en rolle som skal tjene fellesskapet han eller hun er leder for. En næringslivsleder sa til meg en gang når de lyktes med noe: «For meg er det likegyldig hvem som får æren, bare det kommer fellesskapet til gode». Dette er en flott holdning til lederrollen. Bibelen har mange eksempler på ledere, som der ofte omtales som tjenere. Den har også omtale av ledere der makten går dem til hodet. I Esekiel står det følgende om fyrsten av Tyros: «Med stor visdom i handel har du økt din makt, men hjertet ble hovmodig av makten» (Esekiel 28,5). Det var dommen over fyrsten, og dette er nok en dom som kunne felles over mange som lar makten som middel overta for målet den var ment å tjene. Det er holdningen og hjerteforholdet som teller.

God søndag!