25. des, 2018

Søndagsrefleksjoner - Mørketid

Jeg hadde gleden av å være med på kommunestyrets avslutning før jul. Der ble det utdelt både kulturpriser, innsatspremier og gitt oppmerksomhet til frivillige i mange deler av lokalsamfunnet. På slike arrangementer blir jeg stolt over kommunen. Det er lett som politiker å fokusere på utfordringene og det vi ikke får til. Her kunne vi fokusere på det som er bra.

Men det som gjorde sterkest inntrykk var ordførerens avslutningshilsen. Han beskrev det kjente, at jula kommer brått på, som julaften på kjerringa etter det gamle ordtaket. Men han sa også noe som fikk meg til å stanse opp:
«Brått ringes julen inn. Midt i den mørkeste tiden. I den høytiden der alt blir sterkere. Kjærligheten til de vi er glade i. Gleden av å være sammen. Men også savnet etter de vi har mistet. Sorgen etter de som har gått bort. Ensomheten. Akkurat da samles vi. Ser hverandre i øynene. Tar hverandre i handa. Gir hverandre en klem»

Det ble en del underlig blanke øyne og litt påfallende kremting i forsamlingen etter en slik julehilsen. Det var en flott beskrivelse av denne tida som både gleder, men også river og sliter i oss. Hva er det med jula? Jeg har kommet til at denne tiden er spesielt følsom. Den inneholder sterke kontraster mellom lys og mørke. Den inneholder både det beste av det gode og det vondeste av det vanskelige. Den er kontrastenes tid; skjæringspunktet mellom lys og mørke, på den mørkeste tida på året.

Lyset er jo nettopp noe vi omgir oss med i mørketida. Vi tenner stearinlys hjemme og hygger oss sammen med ekstra pynt og god mat, mens det er kolsvart ute. Vi er opptatt av å samles, og bruker tid, krefter og penger på å glede andre. Vi kan kritisere kjøpepress når det gjelder julegaver, men det er vel egentlig nettopp dette; et ønske om å glede andre?

Lyset er også kjærligheten til hverandre og gleden over å være sammen. Lyset er spill og leker ved bordet, gang rundt juletreet hvis det er noen som fortsatt praktiserer dette, og ekstra omtanke for hverandre. På denne mørkeste tida på året trenger vi lyset ekstra sterkt.

Så er ikke alt bare lys og glede. For julehyggen kan tippe over ved at det forventes at alle skal ha det bra. Slik er det ikke. Familiehyggen finnes av og til ikke. Konfliktene som er der, blir ekstra tydelige og sårbare når de settes opp mot den forventede julegleden. Splittede familier gir som konsekvens delt julefeiring som ikke passer helt inn i idealbildet. Julegleden forstyrres av virkelighetens vanskelige følelser.

Mørket omgir oss også i julen. Sorgen som ikke vil slippe taket. Minnene om det som var, og som blir ekstra sterke. Familieidyllen som slår sprekker. Familien som ikke er der. Vennene som er opptatt med noe annet. Ensomheten som river og sliter.

Så kan også mørket ta for stor plass, og ødelegge det som tross alt er fint. Det finnes noe å glede seg over. Det finnes noen som bryr seg. Det finnes naboer som stikker innom. Det finnes gode fortellinger om mennesker som klarer å se utover sin egen situasjon, og gi noe til andre.

Så er ikke mørket bare mørkt, og lyset ikke bare lyst. De veksler om å fylle sinnet, og overgangene gir gråtoner og soloppganger, lysglimt og kveldsstemninger. Hva om vi kunne dele på gleden når den er der, ved å inkludere noen vi kjenner? Hva om vi kunne være lyttepost og støtte når mørket er der, for å gjøre det enklere å bære? Hva om vi kunne la de gode minnene om dem som ikke lenger er blant oss, overta for det som er vondt? Da kunne kanskje jula bli litt bedre for fler av oss.

Fortsatt riktig god jul til alle!