1. jan, 2019

Nyttårsrefleksjoner - Holde ord

Den første tanken jeg fikk er koblet til ordet «troverdig». Men har det noe med ord å gjøre? Ja, for jeg tror de fleste av oss mener at en egenskap ved en person som vi oppfatter som troverdig, er at hun eller han lever som de sier og holder det de lover. Vi kan jo leke oss litt med ordet. Det er sammensatt av to ord: tro og verdig. En troverdig person blir da en person som er verdig å bli tatt på alvor; bli trodd på.

Jeg har fundert en del på hva ord betyr. Hva betyr det vi sier og skriver? Betyr det noe som helst for oss? Hva vil vi med ordene vi omgir oss med? Og hvordan virker de på andre? Bruken av ord, og hva denne bruken kan bety, er omfattende og må nok vente til en annen søndag.

I dag har jeg lyst til å se nærmere på det å holde ord.

I livets mange situasjoner kan vi komme med uttalelser og løfter som folk tror på. Vi blir tatt på alvor, og det blir forventet at vi lever etter og gjør det vi sier. Som de fleste vet, er det slettes ikke alltid slik. Mye av det vi sier kan vi fort glemme. Telefoner som vi lovte å ringe, personer vi lovte å kontakte og endringer vi lovte å gjennomføre, blir utsatt og til slutt glemt (eller fortrengt). Holder vi da ord? Er vida troverdige? Et ærlig svar er nei, men det er ikke sikkert at andre oppdager det…

Bruken av ord og overholdelse av ord skjer i samspill med andre. Det er det særlig viktig å huske når vi er i kontakt med barn og unge. Den kommende generasjon «leser» oss, og ser om vi holder det vi lover og gjør sier. Vi blir forbilder enten vi liker det eller ikke, og på godt og vondt. Både kongen og statsministeren var i sine nyttårstaler inne på betydning av trygge voksne for barn og unge. Det å holde ord underbygger den tryggheten barn og unge trenger.
Hvis vi holder det vi lover, lærer barn og unge at slik skal det gjøres. Hvis vi ikke holder det vi lover, kan de bli skuffet og lure på hvorfor vi ikke gjorde det. Dette er ransakende. En forklaring på hva som skjedde, og en unnskyldning til barnet som lurer, gir også læring og fornyet trygghet. Da har de lært at voksne også kan glemme seg bort og gjøre feil.

En ting er det som gjelder mellom mennesker. En annen ting er løfter som blir gitt på vegne av mange. Her tenker jeg bl.a. på politiske partier og offentlige myndigheter. Det er mange ord og løfter i de politiske programmene, og det er ikke lett å følge med på om løftene blir fulgt opp og holdt, eller om de forsvinner i den travle hverdagen. Mange mener at politikere er gode til å love, men dårlige til å holde det de lover. Selv om vi kan kritisere politikere for ikke å holde løftene de har gitt, er det vanskelig å plukke ut noe konkret de har sviktet på. Det finnes imidlertid et nettsted som kan hjelpe oss med dette. Nettstedet www.holderdeord.no holder oversikt over løftene, om de har blitt fulgt opp og hvordan. Interessant lesning. Ikke overraskende er det mange av løftene som det ikke blir noe av, men mange blir også faktisk fulgt opp.

Også når temaet er å holde ord, er det noe å hente i den gamle boken. Første juledag leste vi om at Ordet ble menneske, og tok bolig iblant oss. I Ordet om Jesus ser vi Gud. Men holder Gud ord? Skal vi tro teksten, der det at Ordet var Gud, må det være tilfellet. Ordet og Gud er ett; ordet og personen inngår i samme identitet. Mange ganger i Bibelen vises det til gamle profetier om det som skulle skje. Det er utsagn fra profeter tilbake i tid som er omtalt i Bibelen. Det Gud gjør er derfor oppfyllelsen av det han tidligere har sagt. Gud kan aldri slippe unna det han selv har sagt, for han er ordet.

Kanskje det å holde ord kan bli et nyttårsforsett. Vi kan ikke ta mål av oss å bli Gud lik, på den måten at våre ord er ett med det vi gjør. Men vi kan være oss bevisst ikke å love mer en det vi kan holde, og holde det vi har lovet; ikke minst overfor barn og unge.

Godt nytt år.