6. jan, 2019

Søndagsrefleksjoner - Å fordømme

Det var litt av et tema i det nye året, tenker du kanskje. Ja, men hvorfor ikke? Dette er et menneskelig og et mellommenneskelig fenomen som kanskje er vanligere enn vi liker å tenke på. Bli med på en tankereise.

Hvordan ser du og jeg på andre mennesker? Synes vi at de er bare snille og greie, eller har noen av dem sider som vi stusser på eller ikke liker? Og hvis det er noe vi ikke liker, hva tenker og gjør vi da?

Se for deg et menneske som du av ulike grunner ikke liker, og helst ikke vil treffe på. Dere kjenner hverandre, men et eller annet som har skjedd, gjør at dere helt har sluttet å ha kontakt. Det har låst seg helt. Dere har kanskje kjent hverandre siden oppveksten, men en eller flere hendelser har ført til at kontakten er brutt.

Hva tenker du om en slik situasjon? Du har kanskje dårlig samvittighet, og tenker hva du kan ha gjort galt? Du prøver kanskje å glemme det hele, for det er ubehagelig å tenke på. Eller du finner mindre gode egenskaper som den andre må være preget av, siden han kunne oppføre seg slik. Du merker at når en slik tanke først er sådd, er det lett å finne andre eksempler om denne personen som bygger opp under din antakelse. Av og til stanser du opp, og snakker alvorlig til deg selv; «Det kan ikke være slik jeg tenker». Men tankene flyr videre, og vokser til noe stort og vondt. Du merker at det nå ville være helt umulig å snakke med den du tenker på.

Nå er det indre presset blitt så stort, at du får behov for å lufte tankene dine for noen. Til din store lettelse er det andre som har tenkt det samme. Det er flere som tenker slik om dette mennesket. Da blir det lettere også å snakke med andre, som snakker med andre igjen. I våre tider med svært lett tilgang til sosiale medier, tar det bare sekunder før det er spredd. Og den det gjelder har ikke ant noe, før det står på trykk.

Jeg er redd flere av oss kjenner oss igjen. Og hvis vi er kommet i en slik situasjon, er jeg redd vi er nær ved å fordømme et annet menneske. Finnes det så noen alternativer? Det et helt åpenbart, men også vanskelig alternativ. Du og jeg kan ta kontakt med det mennesket vi tenker på, og den kontakten skjer ikke på facebook. Vi må treffes ansikt til ansikt. Da kan vi spørre om å få snakke om det som har skjedd tidligere. Hvis det er åpenhet for det, kan dere sammen gå gjennom det som skjedde, og hva dere tenkte om det etterpå. Dere kan snakke om ansvaret hver av dere har for at situasjonen utviklet seg slik at dere nå ikke lenger har kontakt som før. Og dere kan ikke minst avklare med hverandre om det er aktuelt å gjenoppta kontakten.

Hvis vi, du og jeg, oppnår en slik avklaring, vil mye av det vonde i tankeeksperimentet over ikke skje. Vi unngår mye vondt, og kan rette opp det som har skjedd, uten ubotelig skade. Men det krever sin mann og kvinne, for det å ta en slik kontakt er både ubehagelig, ydmykende og ikke så rent flaut. Men det er en mye bedre strategi for å unngå nettopp det jeg tok opp i tittelen: Å fordømme.

Til sist. Hva var det som gjorde at jeg kom inn på dette? Ikke overraskende var det noe jeg leste. Jeg leste om Jesus som møtte kvinnen som var grepet på fersk gjerning i hor, og etter jødisk lov skulle steines. Han sa til dem som krevde at loven skulle bli oppfylt: «Den som er uten synd kan kaste den første stein». Ingen kastet, alle gikk sin vei; de eldste først. Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer». Senere i teksten står det igjen: «Jeg dømmer ingen». Også her har vi med andre ord et forbilde.

God søndag