20. jan, 2019

Søndagsrefleksjoner - Å toe sine hender

Jeg merker at litt spesielle uttrykk gjør meg nysgjerrig. Jeg blir nysgjerrig både på opprinnelsen, og hva bruken i dag innebærer. Dette er et uttrykk som vi kanskje ikke bruker så mye, men hva betyr det «å toe sine hender»? Hvor kommer det fra, og hvordan bruker vi det i dag?

Å «toe» er det samme som å vaske, ifølge svarene jeg fikk ved et søk på internett. Å vaske hendene er jo noe som vi gjør stadig vekk, så det er jo ikke noe spesielt. Men vi må nok tolke dette i overført betydning. Ifølge det samme søket kan uttrykket tolkes som det å ikke ville ta ansvar for noe vi har gjort, ikke påta seg skyld i noe som har skjedd eller å overlate avgjørelser til andre. Et annet uttrykk som dekker noe av det samme, er ansvarsfraskrivelse. I døvespråket oversettes uttrykket med et tegn som betyr «nøytral jeg».

Er det så situasjoner der vi i overført betydning «toer våre hender»? Ja, jeg tror det. Det kan være alt fra det nære til det nasjonale eller globale. Det kan være et vanskelig forhold til et annet menneske, en ubehagelig konflikt på jobben, ansvar for egen livssituasjon eller for min oppførsel i biltrafikken. Det kan også være medansvar for jordklodens situasjon på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

Hvorfor toer vi så våre hender? Jeg tror det er for å slippe å ta ansvar. For å fortsette som før, og overlate til alle andre å rydde opp. For å leve ut mitt eget, uten tanke på at det kan gå ut over andre. Jeg tenker også at å slippe å ta ansvar, i bunn og grunn er en refleks av at vi er mest opptatt av oss selv. Å ta ansvar kan jo få konsekvenser som er ubehagelige. Og ubehag vil vi jo unngå, for ubehagelig vil vi ikke ha det. Det at livet skal være behagelig i alle situasjoner er jo det vi innpodes med i samfunnet; det glade, bekymringsløse livet som overordnet livsmål.

En virkelig alvorlig test på alt dette er hvordan vi forholder oss til klimaendringene. Å toe sine hender her kan bety at vi fortsetter å leve som før. Vi reiser like mye og like langt med fly som før. Vi kjøper de billigste produktene selv om vi vet at de ikke er produsert på en bærekraftig måte. Vi kjører fortsatt fossile biler hvis de ikke er så rimelige at det åpenbart er lurere for oss selv å kjøre elektrisk. Vi bruker fortsatt bil til små byturer eller til venner lokalt, selv om vi utmerket godt kunne gå eller sykle. Hvorfor gjør vi alt dette? Kanskje det er for å skjerme oss selv, for å slippe å bli kritisert når målet ikke blir nådd eller for å «ha ryggen fri» som er et beslektet uttrykk? Vi vet at vi ikke kan fortsette som før, men vi gjør likevel ikke noe med det, for det koster oss noe.

Hvor kommer så uttrykket «å toe sine hender» fra? Noen har kanskje funnet det ut allerede. Som mange av uttrykkene vi bruker, har det bibelsk opprinnelse. Vi er tilbake i noen dramatiske påskedager da Jesus ble tatt til fange. Noen ønsket å ta livet av ham for de mente han spottet Gud når han påsto at han var Guds Sønn. Jesus ble tatt til fange natten til langfredag, og ført fram for Pontius Pilatus som var stattholder for den romerske okkupasjonsmakten i Jerusalem. Pilatus forhørte Jesus, men fant ingen skyld hos ham. For å vise at han ikke ville ha noe med Jesu død å gjøre, vasket han hendene sine. Uttrykket «å toe sine hender» kommer fra denne situasjonen.

Vi lever i en individualistisk tid. Det aller viktigste for oss mennesker er å realisere egne drømmer. Da blir vårt viktigste fokus oss selv. Vi kan strekke oss til å ta ansvar for oss selv, men vegrer oss for å ta ansvar for noe som kan gi oss plikter eller ubehageligheter. Et munnhell som understreker dette er: «Først meg selv, så meg selv og så meg selv igjen, og så min neste, hvis det er til mitt eget beste». Vi vet jo at dette er feil, men vi må være oss bevisst, hvis vi vil kjempe mot denne tidsånden. Å la være å toe mine henger er å se lenger enn meg selv, ha tanke for andre og ha langt perspektiv. Bøndenes motto passer godt: «Vi må overlate garden i minst like god stand til neste generasjon, som da vi selv overtok den».

God søndag