17. mar, 2019

Søndagsrefleksjoner - Rike og pene

Vi har nettopp kommet hjem fra en kjempetur på Balkan, i landene Kroatia, Bosnia – Herzegovina og Montenegro. Det var et møte med rik historie og historiske byer, men samtidig unge nasjoner i forhold til selvstendighet. Det er likevel ikke turen, men en beskrivelse i reiseprogrammet som er tema for denne refleksjonen. Midt mellom besøk i byer med gamle festninger og rik historie, skulle vi nemlig besøke Porto Montenegro som var beskrevet slik: «Vi undrer oss over de verdifulle superyachtene som eies av de vakre og rike fra hele verden». Stedet er bygget opp for seg selv i byen Tivat i Montenegro, inneholder en havn og en bygningsmasse som ligner vår Aker Brygge i Oslo med tilhørende millionbåter. Egentlig ingen ting å beskue, altså. Ikke så mye å undre seg over heller.

Men det var betegnelsen «rike og vakre» som fanget min oppmerksomhet, og særlig koblingen mellom de to begrepene. For er virkelig alle rike, vakre? Hvorfor er det så viktig å omtale disse menneskene på denne måten? Hva skiller egentlig rike mennesker fra de som er mindre rike eller fattige? Er ikke rike mennesker egentlig lik oss alle, nemlig mennesker?

Hvem er så de rike? Bortsett fra at de fleste som bor i Norge egentlig er rike i forhold til de fleste i andre land, kjenner jeg ingen av de veldig rike. Men jeg våger meg likevel på et forsøk på beskrivelse. Jeg regner med at noen har arvet rikdommen, mens andre har arbeidet seg opp fra nesten ingen ting. Noen har fått status som kjendiser, mens andre holder seg stort sett i det skjulte. Noen setter ingen grenser for sitt eget forbruk fordi de har mulighet til det, mens andre er nøysomme på egne vegne og tenker virksomhet, arbeidsplasser og sosialt ansvar.

Hva om jeg selv hadde vært i en situasjon med tilnærmet ubegrenset økonomi? Jeg tror at ansvaret som rikdommen gir, ville overveldet meg. Gleden ved å være rik, hadde kanskje også vært der. Det er jo alltid behagelig å kjøpe det en har lyst på, til enhver tid. Men jeg har mange ganger tenkt at det ansvaret som rike personer har, forplikter. Jeg har også tenkt at det hadde vært veldig interessant å få muligheten til å treffe noen av dem, og høre hva de tenker om den rikdommen de disponerer.

Hva er det så som gjør de rike så interessante? Kanskje det er fordi vi alle har en mer eller mindre hemmelig drøm om å oppnå det samme? Jeg er redd at rike mennesker har fått en slags heltestatus. For meg er rike mennesker, vanlige mennesker som på grunn av sin rikdom har fått ansvar for å forvalte store verdier til samfunnets beste. Derfor ser jeg heller ingen grunn til å dra til et sted i et helt fremmed land for å beskue rikdommen, eller eventuelt få et glimt av noen rike. Men slik var programmet.

Så til de pene.  Hvordan kan vi si at mennesker er pene? Hva er kriteriene? Pene mennesker er mennesker som passer inn i vårt samfunns idealform og – utseende. Pen referer for meg kun til det vi ser. Det sier ingen ting om hva slags person vi har foran oss. Personlig vil jeg mye heller bruke andre betegnelser enn pene på mennesker. Jeg tenker at mennesker for eksempel kan være høyreiste, sjarmerende, flotte, vakre, omtenksomme, kjærlige og ansvarsbevisste.

Vi lar oss lett sjarmere av pene mennesker, særlig når det er knyttet til rikdom. Men det å være pen, hva nå enn det måtte bety, har jo vitterlig ingen ting med rikdom å gjøre. Vel, kanskje med ett unntak. Rike mennesker har en helt annen mulighet til å fikse på sitt utseende. Hvorfor gjør de så det? Er det fordi det nettopp ligger en ubevisst forventning om at rike mennesker også skal være pene?

Så tilbake til utgangspunktet. Hvorfor var denne turen blant mange andre steder, lagt til et sted der vi kunne undre oss over de rike og vakre og deres rikdom? Hvorfor skulle dette være så interessant? Var det fordi kontrastene til andre deler av disse landene var så stor? Var det fordi vi kanskje skulle få den store opplevelsen å se en av de rike?

Jeg mange flotte båter til flere titalls, kanskje hundretallsmillioner, men så ingen rike. Tror jeg da; for hva skulle jeg ha sett etter? Lunsjen vi spiste, var grei¸ og faktisk ikke så dyr. Og det var endelig et sted med minibank der det var mulig å få tatt ut noe valuta. Med andre ord; ingen stor opplevelse. Men hele turen ellers var flott!

God søndag!