7. apr, 2019

Søndagsrefleksjoner - Likegyldighet

Du har kanskje hørt det mer enn en gang: «Det er ikke mitt problem», «Det er det samme for meg» eller «Jeg bryr meg ikke»? Hva er det disse uttrykkene kommuniserer? De kan kommunisere flere ting, men det åpenbare er likegyldighet.

Likegyldige personer kan virke irriterende. Vi får ikke tak på hva de står for, hva de vil, hva de ønsker eller drømmer om. Vi blir ikke kloke på dem. Hva gjør det med kommunikasjonen og kontakten mellom oss? Vi kan stå i fare for å gi opp.

Hvorfor er så enkelte personer tilsynelatende likegyldige? Hva kan være årsaken? En grunn kan være at de faktisk ikke vet hva de vil. Det er jo god nok grunn, det. Men det hadde vært enklere hvis de sa: «Jeg vet ikke helt hva jeg vil». Det kan på sin side virke avslørende, og ingen liker jo å avsløre seg. Men det er ærlig, og ærlighet vil ofte løse opp og gi bedre kommunikasjon.

En annen årsak kan være at den det gjelder, ikke klarer å bestemme seg for hva de skal gjøre i den situasjonen de står i. De blir forvirret av mange valgmuligheter, føler de mangler informasjon, og våger kanskje heller ikke å skaffe seg den. De blir usikre, og til sist handlingslammet.  Da er det lett bare å drive med flokken eller gjøre det samme som andre. Også her hadde det vært enklere og ærligere å si: «Jeg aner ikke hva jeg skal velge». Det kan åpne opp for noen gode råd fra andre.

En tredje årsak kan være at personen vi oppfatter som likegyldig, har så lav selvfølelse og så liten selvtillit, at det å signalisere egne meninger, egen vilje og egne valg er et uoverstigelig hinder. Det tar kanskje lang tid sammen med denne personen, før vi aner en vilje og en retning. Det kan utfordre vår tålmodighet; kanskje vi gir opp for fort? Personen kan være på en stille søken etter noen å snakke med om alt det usikre, men før han kommer så langt, er vi borte.

Tilsynelatende likegyldighet kan også være kulturelt betinget. Vi hadde en gang overnattingsbesøk av en japaner. Vi tenkte at det hadde vært hyggelig for gjesten vår, at vi viste ham litt rundt i området. Det var flere muligheter, så vi spurte hva han kunne tenke seg. Hver gang var svaret: «As you like». Vi fikk ikke ut av ham hva han ønsket, uansett hvor mye vi spurte. Vi ble litt irritert, og forsto ikke hvorfor han ikke kunne gi oss i hvert fall et lite signal. Etterpå fikk vi vite at det i hans kultur er et uttrykk for høflighet å overlate slike valg til vertskapet. Han hadde rett og slett vært høflig mot oss, uten at vi forsto det.

Likegyldighet i livets mange spørsmål, kan føre til at vi mister retning. De mulighetene som vi kunne ha grepet fatt i, blir liggende ubrukt eller blir borte for oss. Dette trenger ikke få dramatisk betydning, for det kan jo dukke opp andre muligheter. Men det er trist hvis vi på slutten av livet tenker på alle de mulighetene vi hadde, som vi ikke brukte. Livet er alt for verdifullt til å kaste bort muligheter på grunn av egen usikkerhet, manglende mot eller lav selvtillit.

For meg er det ett område hvor likegyldighet kan få noe større konsekvenser. Det gjelder spørsmålet om tro. En bibeltekst om dette fikk meg til å stanse opp: «Du er verken kald eller varm. Du er lunken». Å være lunken kan få mange konsekvenser som vi har sett over. Å være lunken i forhold til tro, kan innebære at vi mister de løftene som er gitt både for dette og det endelige livet. Jeg er vokst opp med svært lav selvtillit, og uten tro. Jeg var ensom og utenfor. Det var først under studiene på Handelshøyskolen i Bergen, at jeg begynte å bli voksen. Der møtte jeg også en aktiv og attraktiv kristendom. 1 ½ år senere kom jeg selv til tro. Troen har gitt meg en trygghet til å ta i bruk de ressursene jeg har. Steget bort fra likegyldighet i forhold til tro, har jeg aldri angret.

God søndag