19. mai, 2019

Søndagsrefleksjoner - Tale for dagen 17.mai 1993

Nå i forbindelse med 17.mai kom jeg på at jeg jo hadde holdt talen for dagen en gang, og høyst sannsynlig for første og siste gang. Her kommer den, litt redigert.

Våren har kommet, og vi kan våkne av vinterdvalen. Det er grønt liv på nakne grener. Etter storm og mørke kommer stille og lys. Så til dere som er her: Har dere det bra? Hvem har fått is i dag? Hvem kan rope høyest HURRA? Er det barna? De voksne? Eller russen? Det var godt å høre at de voksne også kunne rope.

Før jeg skulle begynne på denne talen spurte jeg barna i gata hva jeg skulle snakke om. Jeg fikk tre klare svar:

1. at Norge fikk ny grunnlov i 1814
2. at alle barn må være greie med hverandre
3. at de voksne skal slutte å krige

Med dette kunne dagens tale vært slutt.

Grunnloven er et solid grunnlag for dagens feiring. I dag er hele landet i fest med det norske flagget mot nygrønt løv. Jeg har lyst til å dele et minne fra Jotunheimen. Vi kom ned dalen mot dagens mål, turisthytta. Vi var slitne. Så, plutselig, det norske flagget over åsen. Det var det første vi så av turisthytta. Da sang jeg spontant «Ja vi elsker dette landet».

Vi har all grunn til å feire også her i Egersund. Vi har trygge lekemiljø, rikt fritids- og idrettstilbud, gode barnehager og skoler, masse herlig natur, solid nærings- og arbeidsliv og ikke minst identitet og nærhet. Barn og unge skulle ha alle muligheter til en god oppvekst og bli trygge voksne

Barna har vi også god grunn til å feire. Barn har en umiddelbar ekthet, er rett fram, har sterke åpne følelser fra angst og frykt til glede og vill jubel på et øyeblikk. Slosskamper og oppfinnsomme røverstreker hører også med. Vi bør ikke hindre slike reaksjoner, men heller lede de positivt.

Men hvordan blir barna greie mot hverandre? Det er når de får kjærlighet, omsorg og rettledning fra voksne. Barn trenger kontakt med voksne. God voksenkontakt er avgjørende. Kvalitetstid er bedre enn kvantitet. Når vi fikk barn nummer to, uttalte eldste datter følgende: «Bare du og jeg, pappa». Hun bestilte enetid med en voksen. Som voksne kan vi inkludere barna i de voksnes gjøremål. Det er ikke alltid like lett når de voksne må jobbe mye overtid når jobben krever det, når de etter en krevende dag synker sliten ned foran TV, er ute for å ha det voksengøy, eller trener og driver andre voksenaktiviteter. Det ransakende er om vi har et reflektert forhold til vår bruk av tid. Hva ønsker vi å gi videre til barna? For barna leser oss, og kopierer oss.

Barn har lett for å bli et uromoment i de voksnes opplegg. Det letteste er kanskje å leie en film, la de spille på pc eller se på barne-tv. Det er veldig enkelt for oss voksne når barna ordner seg selv. Men tenker vi da på hvilken påvirkning de utsettes for? Kanskje et bedre alternativ er å engasjere seg i lek og aktiviteter sammen med barna?

Krig serveres daglig i groteske scener på TV-nyhetene. Hva gjør det med oss? Vi orker nesten ikke å se på, eller får kanskje lyst til å gjøre noe med det. Det kan bli for overveldende og uoversiktlig, og konfliktene synes uløselige. Da er det lett å bli resignert og tenke at det er håpløst.

Hvorfor kriger voksne?  Dette er et stort tema. Et annet ord på det er det ondes problem. Voksne trenger nærhet i familie, venner, ektefeller eller partner, noen nære å dele alt med, barn og nabolag. Vi er sosiale vesener som trenger hverandre. Hvordan «kriger» vi? Vi baksnakker, skjeller hverandre ut, setter ut rykter, snakker usant og skjuler ting for omgivelsene. En skal ha sagt: «I en stor by er det mye å se og lite å høre. I en liten by er det lite å se, men mye å høre». For hva skjer når egeninteressene går foran fellesskapet, når egoismen går foran nestekjærligheten og janteloven brukes mot de som vil noe?

Derfor har jeg lyst til å si til dere voksne: Finn igjen fellesskapet i familien, vennekretsen og nabolaget. Slå av TV og lag familiekos. Treff gode venner og sørg for å ha noen å snakke ut sammen med. Snakk fint om de andre, og ta barna med i aktivitetene.

Dagen i dag har vi derfor god grunn til å feire. Vi skal feire dagen, byen vår, barna våre og oss selv. Vi har de beste mulighetene til å skape et godt sted å leve. Men, vi må ta ansvar for våre liv og ikke la medieinntrykk og samfunnets krav bestemme over oss.

Husk: Intet menneske står alene i verden. Det ligger et fundament klart for alle. Det er uforanderlig og upåvirket av krig, rykter og vår egen sinnsstemning. Vårt kav for tilværelsen er kanskje annerledes enn før. Men at det kan være vanskelig og utfordrende, er ikke noe nytt. En av dagens sanger peker på det: «Fagert er landet du oss gav». Gud gav oss landet som «stig av blåe hav». Det var harde kår, men Gud var og er Norges los.

Husk: Det nytter! Derfor: Feir dagen med frimodighet og glede. GRATULERER MED DAGEN!