2. jun, 2019

Søndagsrefleksjoner - Tro og virkelighet

I denne forsommertiden har vi litt ekstra fri. Det var nylig Kristi himmelfartsdag som ga mulighet for langhelg i og med at den alltid kommer på en torsdag. Og neste helg er det pinse som også gir langfri fordi det er helligdag på mandag. Men hva er det egentlig vi feirer disse dagene? Hvorfor har hele Norge fri? De som følger litt med i hva vi driver med i kirka, har kanskje oppdaget det. For denne tida peker på noe spesielt. Vi er i brytningen mellom virkeligheten, dvs. det livet vi er del av og lever i her og nå, og det himmelske. Men hva er så dette himmelske? Hva slags «virkelighet» er det vi kan lese om i bibelen på denne tida? Dette utfordret meg til å dele noen tanker.

På Kristi himmelfartsdag skulle Jesus etter skriften ha forlatt disiplene sine i en sky, og reist til Gud Far i himmelen. Hva slags himmel er det? Hvordan ser den ut? Ut fra naturvitenskapen vet vi jo at himmelen er et mørkt tomrom med en rekke galakser. I en av disse galaksene er den lille jordkloden. Hvordan kan himmelen være i dette tomrommet? Mange vil si at dette ikke er mulig, og avvise enhver tro ut fra dette.  

Bibelen beskriver himmelen på mange måter. Her er alt godt, det skrives om gater av gull og at lidelse ikke finnes mer. Men bibelen skriver også at Guds bolig er blant menneskene. Det virker som om dette ikke henger sammen. Kan Gud være både hos eller i menneskene, og samtidig sitte på en eller annen trone i himmelen? Det er lett å tenke at dette bare er tull. Men så tror mange av oss på det likevel.

Selv om dere ikke er enig; la oss likevel ta utgangspunkt i at Gud har skapt alt det vi kan se og utforske. At han har skapt naturen og satt den i gang med dens finstemte samspill, at han har satt galaksene i sving og laget et system i himmelrommet. At han har skapt dyrene og menneskene for at de skulle leve godt på denne vår jord. Og at han har satt menneskene til å overvåke og forvalte alt det skapte. Hva sier det om Gud? Det forteller om en med mye makt og kraftig gjennomføringsevne. En som ikke lar seg påvirke av hva menneskene gjør eller ikke gjør. Og en som er oppriktig glad i sin skapning, og særlig menneskene som han har satt til å forvalte alt det skapte. Slike tanker inngår i den virkeligheten som troen gir. Men den inngår ikke nødvendigvis i virkeligheten til dem som avviser enhver gudeskikkelse eller enhver form for tro.

I pinsen feirer vi Den hellige ånd. Hva er så det for noe? For oss kristne er dette den tredje delen av Gud. Gud opptrer i tre skikkelser: Far som skaper, Jesus som Guds Sønn og Den hellige ånd. Det at Jesus kom til jorda feirer vi til jul, og Jesu verk gjennom hans liv, død på korset og oppstandelse markerer vi i påsken. Den hellige ånd markerer vi så i pinsen. Dette er den delen av de tre skikkelsene som det er vanskeligst å få tak på. Han beskrives i bibelen som talsmann, en som veileder oss til sannheten og en som ber for oss og går i forsvar og forbønn for oss. Noen vil kanskje også forbinde ånden med tungetale og andre skumle ting som skjer i karismatiske kretser. La oss legge det bort i denne omgang. Hvis vi ser på beskrivelsen over; hvem kunne ikke tenkt seg å få en veileder, en talsmann eller advokat og en som ber for oss slik at det går oss vel? Det er en slik skikkelse vi kan få regne med og tro på som kristne, selv om vi ikke kan se ham. Denne troen har for meg definitivt gjort noe med min trygghet som menneske.

Hva er da sammenhengen mellom tro og virkelighet, ut fra tittelen? Vi tror alle på noe, enten det er oss selv, andre vi stoler på eller politiske partier og ledere. Det vi tror på er vi villige til å kjempe for. For mange er troen avgrenset til det vi kan ta og føle på, det vi kan forklare og bevise og det naturvitenskapen forteller oss som sant. Likevel lengter vi etter noe mer. Noe som er trygt, og som ikke lar seg påvirke av våre, og andre menneskers mange påfunn. Denne lengselen kan være spesielt aktiv i tider med utrygghet, slik som nå. Klima- og miljøtrussel, naturødeleggelse og normoppløsning kan rokke ved vår trygghet. Hva gjør vi da? Vi søker det vi opplever som trygt. Lengselen kan få karakter av en religiøs lengsel og tro. I religion, og i vårt tilfelle kristendom, finner vi trygghet og svar som vi ikke finner andre steder. Vi kommer inn i en annen virkelighet, i en annen dimensjon, som vi ikke finner i våre daglige omgivelser. I og med at troen er forankret i noe utenfor oss selv, er den ikke avhengig av hva jeg gjør eller ikke. Troen er bare avhengig av en ting; at vi tar imot den. Troen har sitt opphav i Jesus Kristus ved at han påtok seg all vår skyld ved sin død på korset. Og livet i tro er avhengig av at Jesus sto opp igjen fra de døde, og at det er sant at vi nå har Den hellige ånd som talsmann og forkjemper.

Jeg vet ikke hvordan det er i himmelen, eller hvor den er. Jeg har aldri sett Den hellige ånd, selv om jeg har merket den. Men jeg stoler på at det er sant at Guds bolig er blant menneskene. Det kan jeg merke, og det er en del av min tro og min virkelighet.

God søndag!