30. jun, 2019

Søndagsrefleksjoner - Store tanker

Det er en del snakk om selvfølelse og syn på seg selv for tiden. Det er gjerne blant unge at fokuset på reklamekroppen gjør at mange unge føler at de faller gjennom. Sist nå en av dagene var omtalt kroppspress blant unge gutter og menn, og at en forholdsvis stor del av dem hatet sin egen kropp. Disse ungdommene risikerer å dømme seg selv for hardt, fordi idealet er satt altfor høyt. De havner i den motsatte enden av det overskriften antyder; de har for små tanker om seg selv.

I den andre enden av skalaen har vi politiske ledere som ser ut til å ha et ubegrenset selvbilde. De skryter hemningsløst av seg selv, som den største personen i verden. Andre ledere vil ikke innse at deres tid er over, og at det er på høy tid å tre tilbake. De tviholder på makt selv etter at de har blitt både syke og gamle. Makten har blitt et mål i seg selv. Det er liten tvil om at de har for store tanker om seg selv.

Midt mellom disse ytterpunktene tror jeg de fleste av oss befinner seg. Noen tror de klarer lite, og prøver heller ikke noe nytt. Noen våger mer, men kan bli skuffet og tør ikke senere. Noen er oppsøkende, vil prøve mye forskjellig, og lykkes med noe. Og noen har en grenseløs selvtillit som ikke ser ut til å stanse. Hvor mye vi våger henger en del sammen med hva vi drømmer om. I drømmen ligger tankene, både de store og de små. Kan vi si noe om hva som er riktig eller galt i dette? Er det en bestemt måte å møte tankene og drømmene våre på som er god?

Uten store tanker kan mye stoppe opp. Samtidig kan store tanker bli for store, og vi mister kontakten med oss selv og hva som er mulig. Problemet med store tanker er ikke at de er store, men hva de gjør med oss som har og vil realisere dem. Små tanker kan begrense, og hindre utvikling. Men små tanker kan også føre til at vi snakker oss ned, og at vi alle går glipp av muligheter som ellers ville vært der.

Som dere kanskje aner, har jeg oppdaget at også bibelen sier noe om dette. I en tekst for noen dager siden skriver Kong David en sang til festereisene. Hvorfor er det så interessant? Jo, fordi han setter ord på noe som kan være utfordrende for folk i posisjon og med makt i samfunnet. I innledningen til Salme 131 viser han at han kan ha kjent på flere utfordringer: Hovmod, stolthet og for store tanker om seg selv, også kalt stormannsgalskap. Først noen ord fra Salme 131:  

Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig,
          mine øyne er ikke stolte.
          Jeg går ikke med tanker
          som er for store og underfulle for meg.
          
    2 Nei, jeg har fått min sjel til å bli stille og rolig,
          som et lite barn hos sin mor.
          Som det lille barnet, slik er min sjel i meg.

Så litt fra Paulus brev til Romerne, kap. 12:

Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.

Begge disse hadde kjent på det å lykkes med noe stort. De hadde også kjent på at det da er lett å opphøye seg selv til noe større enn de var. Advarselen er med andre ord at vi skal ta oss i vare for hovmod, stolthet og selvklokhet. Ikke minst er faren for stormannsgalskap til stede.

Hvordan skal vi da møte en situasjon der vi lykkes? Bibelen skriver at vi ikke skal glemme barnekåret hos Gud. Huske at ingen av oss er noe mer eller noe mindre enn et Guds barn. Gjerne holde oss til det lave, det vil si til det alminnelige ved å være menneske. Legge bort alle de selvgode tankene på det vi har lykkes med, og kjenne at det er tilstrekkelig å være i Guds favn, som et lite barn hos sin mor. Det er det som gjelder, når alt kommer til alt.

Å fokusere på barnekåret hos Gud, er en god løsning både for den med store, og den med små tanker. Den med store tanker trenger en korreksjon i forhold til sitt for store selvbilde. Den med små tanker, trenger en oppmuntring til å prøve noe nytt, med Guds hjelp. Begge er de alminnelige mennesker, men med ulike roller.

God søndag