14. jul, 2019

Søndagsrefleksjoner - Mer enn meg

Noen hver av oss kan vel ha et ønske om at det vi får til og bidrar med i denne verden, har en verdi utover oss selv. At det jeg gjør også får bety noe for andre enn meg selv. For noen betyr det at de gir og har gitt et bidrag gjennom posisjon og yrke. For andre uten slik tydelig posisjon, kan det rett og slett bety å gjøre en god jobb, være ei god mor eller en god far og ellers gjøre så godt en kan. For atter andre som kanskje ikke har så mye familie å forholde seg til, kan det bety å engasjere seg i frivillig arbeid. Mange frivillige gjør en betydelig og merkbar innsats på mange områder. Det hadde vært svært merkbart hvis de ikke var der.

De fleste av oss er mest opptatt av oss selv, og det kan være vanskelig å se at det jeg gjør betyr noe for andre. Jeg kan tro at det ikke betyr noe hva jeg gjør. Det kan bli ensomt å tenke slik, og du kan være sikker på at det ikke er sant. De fleste av oss har gjennom livet, på en eller annen måte, sagt noe eller gjort noe, som har hatt betydning for andre. De som du har betydd noe for, har kanskje ikke vært så flinke til å fortelle deg det. De regner kanskje med at du forstår det selv, eller de tenker at det ville bli litt kleint å fortelle det. Det betydde jo ikke så mye. I noen tilfeller har jeg valgt å si det til vedkommende, og i noen tilfeller har andre fortalt det til meg. Felles opplevelse er at den som har sagt noe eller gjort noe som har betydd noe for andre, har glemt det. Den som husker det, er den som har tatt imot.

Tittelen på denne søndagsrefleksjonen fikk jeg på møte i Sarons dal i går. Det var TV-pastor Egil Svartdal som hadde kveldens tale. Som vanlig setter han ord på fenomener mange tenker på. Denne gangen var han opptatt av at kristne ikke måtte isolere seg. Kristne måtte ikke begrense aktiviteten til søndagsmøtene, men tenke stort om Gud i alle ukens dager. Nå tenker noen av dere sikkert at Gud er aller mest interessert i at flest mulig blir frelst. Ja, det er i og for seg riktig. Men Gud er også interessert i gode samfunn og gode relasjoner mellom menneskene. Egil Svartdal var derfor særlig opptatt av at Gud er interessert i arbeidet vårt, og engasjementet vårt.

Hvorfor skal så Gud være interessert i hva vi tar oss til på våre hverdager? Er ikke han mest til stede i kirker og forsamlingshus, og særlig på søndager da det er møter der? Egil fremmet et annet syn. Han mente at Gud er interessert i hva vi holder på med på hverdagene våre blant annet fordi han gjerne vil forme gode lokalsamfunn. Han er opptatt av å skape gode relasjoner mellom menneskene, og han er opptatt av å spre mellommenneskelig godhet og kjærlighet. Han er rett og slett opptatt av å skape gode samfunn, arbeidsplasser og virksomheter.

Hvordan kan dette ha seg? Egil viste til Hans Nielsen Hauge. Han etablerte eller bidro til å etablere over 100 virksomheter rundt om i Norge. De tjente penger for det måtte de for å overleve, men deres fremste kjennetegn var omsorgen for deres ansatte og for lokalsamfunnet de var del av.  Disse virksomhetene ble avgjørende for den industrielle revolusjon fram til det samfunnet vi ser i dag. Parallelt med dette drev han med forkynnelse og bygging av menigheter. Det han gjorde hadde altså stor betydning utover ham selv.  

Hva er så konklusjonen på alt dette? Tenk stort om deg selv, ditt liv og din kontakt med andre mennesker. Selv om det kan synes smått; som et vennlig ord i forbifarten eller et smil i en travel hverdag. Tenk om det mennesket du møtte, trengte akkurat dette akkurat i dag? Du vet ikke det, men kanskje den andre gikk oppmuntret bort.

God søndag