25. aug, 2019

Søndagsrefleksjoner - To bøker

Jeg merker at jeg tenker stadig mer på hva vi mennesker gjør og har gjort med naturen, både lokalt og i det store verdensvide perspektivet. Naturen ser ut til å være i ulage, og stadig flere opplysninger tyder på at det vi som mennesker gjør, være årsaken til dette. Klima og miljø henger sammen, og stadig flere forskere hevder at klimaendringene er menneskeskapte. I så fall; hvordan kan vi innrette oss på en annen måte slik at vi unngår de verste konsekvensene? Hvis vi tar noe av dette inn over oss, må vi rett og slett tenke nytt om oss selv, og om vårt forhold til naturen.

Jeg hørte nylig et begrep som fikk meg til å tenke meg om. Det var «Guds to bøker». Disse to bøkene er hhv Bibelen og naturen. Nedenfor kan dere lese historien om disse. Men hva har så dette å gjøre med temaet over?

Begrepet Guds to bøker stammer fra 1700-tallet. Biskop Johan Ernst Gunerius levde på den tiden. Han hadde hatt en eventyrlig karriere og blitt biskop uten prestebakgrunn. Han hadde i tillegg også en lidenskap for natur og naturstudier, og utga blant annet Flora Norvegica, et verk i to bind som inneholdt omtale av 118 ulike blomsterarter. Da biskopen døde, karakteriserte Linné, nestoren blant Nordens naturforskere, Gunnerius på følgende måte: “Det er ikke og har aldri vært i denne verden en biskop som Dem. De alene anerkjenner begge Guds bøker: den åpenbarte og naturen. De pålegger Deres underordnede teologer også å lese i naturens bok … Gid vi hadde Dem som erkebiskop i Uppsala!”

Et søk på internett viser at dette temaet langt fra er ukjent i dagens Norge, men da mest i kristelige kretser. Men kan dette uttrykket hjelpe oss til å forstå klima- og miljøutfordringene, og gi oss en bedre bakgrunn for å handle? I så tilfelle hvordan?

Bibelen og naturen har i mange hundreår representert uerstattelige verdier for menneskene. Det var av avgjørende viktighet å ta vare på dem begge. Hvordan er det med det i vår tid? Selv om Bibelen stadig kommer i nye opplag, er det en rådende oppfatning at kristendommen uinteressant, ja kanskje litt forhistorisk. De fleste tenker at selv om det fortsatt er noen få som bruker Bibelen og tror på den, passer det liksom ikke inn i «den moderne verden». I den moderne verden er det menneskene som bestemmer.

Hva så med naturen? Det er stadig flere tegn som tyder på at vi tar den for gitt. Vi oppfører oss som om vi eier den og kan bruke den som vi vil. Vi tar som gitt at vi kan fortsette vårt forbruk med tilhørende bruk av ulike naturressurser i tilnærmet evig tid. De rike landene fortsetter sitt forbruk, selv om de fattige landene i stadig større grad merker konsekvensene av de rike landenes (over)forbruk.

Går vi tilbake til Linné sitt utsagn: Hvordan leser vi som mennesker «Guds to bøker»? Svaret er vel at vi, moderne mennesker, stort sett ikke leser de to bøkene i det hele tatt. Vi tenker ikke at det vi gjør har noe med Gud eller natur å gjøre. Da overser vi noe som jeg mener vi må se på som et faktum: Gud skapte himmel og jord, og menneskene som bor der. Det er Gud selv som har gitt oss sine to bøker. Men vår modernitet som mener å vite det meste, har avvist dem begge.  Det er min uærbødige påstand at dette er medvirkende til den situasjonen vi som mennesker har satt oss i, med overdrevent forbruk og åndelig tomhet. Vår forvaltning av de bibelske og de naturlige verdier står derfor til stryk.

Nå synes du kanskje at jeg er på villspor? At jeg tar vel hardt i? Det må du bare mene. Jeg mener å være i godt selskap. Nåværende Pave Frans utga sin «Laudato si´» i 2015. Der tar han et kraftig oppgjør med vårt nåværende forbruk og levesett. Han viser til Frans av Assisi som betrakter jorda som vår søster og som ei god mor som holder oss i sine armer. Frans sier bla.: «Lovet være du, Herre, for vår søster, moder jord, som oppholder oss og bærer oss og bringer frem alskens frukter og brokete blomster og gress». Paven kommenterer dette med: «Denne søsteren roper nå ut til oss om skadene vi har påført henne gjennom uansvarlig bruk og misbruk av de godene Gud har utrustet henne med. Vi er oppvokst i den tro at vi – som herre og mester – har rett til å utnytte henne. Den volden som er til stede i menneskenes hjerte som er skadet av synden, kommer også tydelig frem i de sykdomstegnene vi finner i jorden, i vannet, i luften og i alle former for liv…Vi har glemt at vi selv er jord. Vår egen kropp er laget av denne planetens elementer, luften lar oss puste, vannet gir liv og forfrisker oss.»

Dette gir kampen for et bedre klima og miljø både en personlig og en åndelig dimensjon. Det å lese og ta inn over oss Guds to bøker, kan bidra i denne kampen. Sørlig vi som bekjenner oss som kristne, må ta begge disse bøkene på alvor. Og det er håp. For, som en sa: Hvis klimaendringene er menneskeskapte, har også mennesket mulighet til å rette opp det som har gått galt.

God søndag