15. sep, 2019

Søndagsrefleksjoner - Krise og maktesløshet

Søndagsrefleksjoner – Krise og maktesløshet

Det er aldri en god opplevelse å oppleve å stå maktesløshet når krisen oppstår. Da har vi heller behov for handlekraft og tiltak som monner. Flere av dere som leser dette har kanskje aldri vært i en kriselignende situasjon, og derfor heller ikke hatt behov for umiddelbar handling. Andre kan kjenne seg igjen på en annen måte.

Hva er da poenget med å reflektere litt over dette temaet? Er det i dag en krise som trenger kraftfull handling? Noen har kanskje gjettet det. Når det gjelder klima og miljø er det flere og flere som mener at det nettopp er en slik krise. Men hvordan er det med kriseopplevelsen eller kriseoppfatningen?

Mennesker tenker og opptrer forskjellig. Noen fornekter at det er en krise, og lever videre som før. De kalles blant annet klimafornektere. Andre tar ekspertene på alvor, er bekymret, men vet ikke helt hvilke tiltak de skal gjennomføre for seg selv, eller hvor de skal begynne. De kan være plaget av det som med moderne begreper kalles flyskam og klimadepresjon.

Jeg tenker at den nåværende regjeringen har alt dette i sin midte. Den inneholder både bilforkjempere og de som vil begrense bilbruken, særlig i byene, så mye som mulig. Da sier det seg selv at kriseopplevelsen må bli svært ulik. Kraftfulle handlinger kan bli preget av kompromiss, og ikke være kraftfulle nok. Hva skal så til?

Jeg tror vi må tenke på flere nivå.

Jeg har tro på at de aller fleste er ansvarlige mennesker som ønsker å gjøre det som er best for alle. Som enkeltpersoner trenger vi imidlertid klare råd om hva vi bør gjøre. Og rådene må ta utgangspunkt i hva som er mulig for den enkelte av oss. Rådene trenger ikke være gratis, for jeg tror mange er forberedt på at dette vil koste oss noe. Det som forvirrer er imidlertid at ulike eksperter er uenige om hva som monner. Noen peker på elbiler som løsningen, andre peker på vi må slutte å fly så mye og atter andre lener seg på teknologiske fremskritt som løsningen. Noen mener vi må slutte å bruke plast, mens det viser seg at for eksempel bæreposer i papir eller bomull krever svært mye mer energi å produsere.

Jeg har tro på at mange små skritt utført av mange mennesker i en ny retning, kan føre til store endringer. La oss derfor gå eller sykle lokalt, i stedet for å ta bilen. La oss være nøye med å kildesortere. La oss se etter merker på klær som viser om produksjonen har vært bærekraftig. La oss vente med å kjøpe et nytt klesplagg, og spørre: Trenger vi det egentlig? La oss bruke kjøkkenet eller kjøleskapet en stund til så lenge det fungerer greit, selv om vi kan ha skrekkelig lyst på noe nytt. La oss se om de har det vi trenger på gjenbruksbutikken, før vi kjøper noe nytt. La oss ta på oss litt mer klær inne, før vi skrur opp temperaturen.

Men utfordringene i klima og miljø kan ikke løses av den enkelte av oss alene. Vi trenger endringer i de store systemene i vårt eget land og i verdenssammenheng. Systemene innebærer lover og regler om hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt. Skal vi få til de store endringene som vi nå aner er nødvendige, er det kraftige tiltak som må til. Det innebærer at reglene må bli strengere, og mulighetene for overdrevent forbruk må strammes inn. Litt drastisk sagt kan vi ikke forvente å fortsette den forbruksfesten vi har levd i de siste årene. Verden har ikke nok ressurser til at alle jordens mennesker kan leve med det forbruket vi har i Vesten og i Norge.

For å få til en høyst nødvendig innstramming, må vi ha handlekraftige regjeringer og offentlige myndigheter. Vi trenger en regjering som tar utfordringene på alvor, og nettopp gjennomfører de innstramminger som vi og verden er avhengig av. Vi kan ikke overlate dette til den enkeltes ve og vel, men heller innskrenke den enkeltes handlefrihet for å nå målene for eksempel om kraftig reduserte utslipp.

Vår nåværende regjering er opptatt av gulrot framfor pisk for å få oss til å endre adferd. De har lykkes i en noen grad når det gjelder elbilsatsingen. Men det skal så uendelig mye mer til. Gulrot, dvs. gunstige økonomiske ordninger for miljøvennlige valg, kan fungere i noen sammenhenger. Men skal vi nå målet om bla. å begrense klodens oppvarming, må pisken tas i bruk. Det tror jeg ikke den nåværende regjeringen er i stand til. Til det har bilpartiet og de personlige valgmuligheter for stor plass.

Jeg tror vi som innbyggere er klar for pisk. Jeg tror vi famler etter miljøgunstige og klimavennlige valg. Jeg tror at vi ønsker å overlate denne kloden i minst like god stand til neste generasjon, som da vi overtok den. Jeg tror vi begynner å ta inn over oss at den jorden vi har fått tildelt, ikke er vår egen, men til låns. Og det vi låner tar vi godt vare på, for det skal jo leveres tilbake til eieren.

Vi er plassert inn i en sammenheng som jeg tror vi har mistet av syne. Vi er selv en del av naturen, skapt av Gud. Samtidig har den samme Gud satt oss til å forvalte naturen. Det er denne sammenhengen som er så flott beskrevet i Salme 8, vers 4-9:

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?
Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter:
småfe og storfe i samlet flokk, de ville dyrene på marken, fuglene under himmelen og fisken i havet, alt som ferdes på havets stier. Salme 8,4-9

Til alt dette trenger vi hjelp. Og den hjelpen må komme raskt!

God søndag.