6. okt, 2019

Søndagsrefleksjoner - Livet og dagene

Jeg har vært noen dager alene på hytta. Det fører som regel til at de noe mer eksistensielle tankene kommer; så også denne gangen.

Det eneste som er sikkert er at tiden går. Dagene kommer, blir brukt og forsvinner. Det er viktig å leve her og nå, sier noen. Ja, men hvordan gjør vi det? Hvordan fyller vi innhold i dagene som kommer, ja i dagen i dag? Skal vi bare nyte den? Skal vi ergre oss over det dumme vi gjorde i går? Eller skal vi bruke dagen til å bekymre oss over dagen i morgen og alle dagene som kommer? Og for oss godt voksne; skal vi gå rundt og frykte funksjonssvikt, sykdom og død som følger med økende alder?

Med tilbakelagt 70 årsgrense merker jeg at perspektivet blir kortere. Jeg ønsker som alle andre å beholde god helse, ha meningsfulle hverdagssysler og kunne være der for andre mennesker, så lenge som mulig. Men jeg begynner å innse at dette ikke vil vare. Stadige påminnelser om dette er jevnaldrende som pådrar seg alvorlig sykdom og dør fra sine kjære. Hva gjør jeg med det? Eller kanskje heller; hva gjør det med meg? Hvordan lever jeg mitt liv i vissheten om at det vil ta slutt?

Jeg tror på Jesus som min frelser, på tilgivelse for mine dumheter og på at det er håp om noe etter døden. Men blir det bare teori når tiden for avslutning nærmer seg? Hva betyr troen egentlig for meg, i det daglige? Holder den når motstand kommer? For et liv uten motstand finnes knapt. Det er under motstand og vansker at livet og det jeg tror på, viser sin holdbarhet.

Hvordan lever jeg så resten av mitt liv? Hvordan lever jeg det hvis det er sterkt begrenset på grunn av skade, sykdom eller plager? Hvordan lever jeg det i en familie med store indre spenninger? Hvordan lever jeg det når alt går meg imot? Og på den andre siden; hvordan lever jeg det når alt går på skinner, når samværet med andre er entydig positivt, når helsa er god, når familien har det godt sammen og når alt er vel?

Det eneste sikre, er at jeg har øyeblikket. Jeg kan ikke gjøre noe med det som var, uten å forsone meg med det og kanskje rette opp noe av det dumme jeg har gjort. Jeg kan ikke gjøre noe med det som kommer, selv om jeg kan legge planer og glede meg til noe jeg har lyst til å gjøre. Når alt kommer til alt, styrer jeg ikke annet enn det øyeblikket jeg er i, til enhver tid. Jeg lever på en måte i øyeblikkets univers. I øyeblikket der jeg møter meg selv og andre. I øyeblikket når jeg gjør noe av betydning, eller det øyeblikket jeg bare er, uten å gjøre noe som helst. I det øyeblikket når krisen rammer, eller det øyeblikket der jeg samler krefter til nye øyeblikk. Og øyeblikket som rommer all den lykke det er mulig å forestille seg, eller øyeblikket der alt raser. Alt jeg har og er samles i dette; øyeblikket.

Hva gjør vi så ut av dette øyeblikket? Går det fort forbi, og fanges det bare opp av det en svensk dikter skrev (fritt oversatt til norsk): «Ikke visste jeg at alle disse dagene, var selve livet»? Selve livet som øyeblikk som for forbi? Var dette alt?

Livet er en gåte, noe alle spørsmålene over også tyder på. Er det noe å hente ved å gå til den kilden jeg tror på, Bibelen? Gud er jo nettopp gåtefull, og samtidig åpenbart. Mystisk er kanskje en bedre betegnelse, fordi alt med Gud inneholder så mange fasetter og så mye å undre seg over.

Salmenes bok er en god bok å lese for livets oppturer og nedturer. Nylig leste jeg fra Salme 90:

Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det.

De beste årene er fulle av strev og urett.

De går fort, og vi flyr av sted. (vers 10)

Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! (vers 12)

Mett oss med din godhet om morgenen, så vi kan juble og glede oss alle våre dager. (vers 14)

Eller kanskje jeg kan hente noe av klokskapen i Lina Sandells salme «Blott en dag» som vi sang i kirka idag? Her et utdrag fra vers 2 i den norske utgaven:  

Hver en dags bekymring vil han bære, stille stormen med sin allmakts røst.

Til din dag skal og din styrke svare, dette løftet gav du meg.     

Kanskje rådene for gode øyeblikk da blir:

• Lær oss å telle våre dager, for det gir visdom i hjertet
• La oss ta imot Guds godhet om morgenen, for det gir glede gjennom hele dagen
• La oss ikke bli lammet av bekymring, for vi vet at Gud vil bære den for oss
• Hjelp oss å ta imot styrken fra Gud, for den er stor nok til å møte dagens utfordringer

Riktig god søndag!