13. okt, 2019

Søndagsrefleksjoner - Penger og verdier

Snåsamannen, som nå har blitt 93år, var intervjuet i avisen Vårt Land nylig. Han hadde bedt om det fordi han var opprørt over egoismen blant folk. «Folk er mer opptatt av penger enn verdier» mente han, og han sa videre: «De som skyver de svakeste til side, har ikke forstand på noen ting». Han håpet at det norske folk vendte tilbake til kirken og sprengkraften i det kristne evangeliet.

Her er det mye å ta fatt i. I denne omgang stanset jeg ved uttrykket «penger og verdier». Penger vet vi hva er, men hva er egentlig verdier? Er ikke penger også verdier? Kan det være en motsetning mellom disse uttrykkene? Hva mener han egentlig ved å sette de opp mot hverandre? Og hvordan kommer egoismen inn i dette?

Penger er betalingsmiddel i et moderne samfunn. I og med at vi ikke lever i den gamle bytteøkonomien, trenger vi pengene. Riktignok ser vi lite til dem, fordi de stort sett er tall som bytter eier. Pengene befinner seg i den elektroniske verden, og det fysiske uttrykket er bankkortet. Penger er noe vi alle trenger for å leve i dette samfunnet. Vi får penger for den jobben vi gjør eller har gjort i samfunnet. Det gir mening, for vi lever jo etter prinsippet ytelse og motytelse. Dette er vårt samfunnssystem som ingen har stilt store spørsmål ved.

Men det er nok ikke dette som er poenget for Snåsamannen. For pengene er også noe annet. De er virkemiddelet i vår søken etter mer. Vi lever i et av verdens rikeste land, og de fleste har nok, og kanskje mer enn nok til å leve godt. Men her ligger også snaren. «Mye vil ha mer», var det en som sa. For det er ikke tvil om at følelsen av å kunne kjøpe det jeg ønsker, når jeg ønsker det, er god. Den er så god at jeg både bevisst og ubevisst ønsker mer av den. Da er veien kort til at jeg blir hektet på det jaget det er, å stadig kjøpe mer og ha mer. Standarden er det «alle andre» har, eller det reklamen sier at jeg trenger.

Nordmenn ligger på topp når det gjelder oppussing av egen bolig. Det kan forklares med at vi ønsker å ha det fint rundt oss der vi oppholder oss mest. Men hvorfor skal jeg bruke så mye penger på å skifte ut noe som fungerer godt? Hvorfor skal jeg ha siste skrik i kjøkkeninnredning? Hvorfor skal jeg skifte ut baderomsinnredningen, bare får å få den nyeste dusjløsningen? Vi gjør det likevel. Og det kjennes godt, selv om vi kanskje må betale for det gjennom økt lån i lang tid.

Nok om penger. Hva med verdier? Hva er det? Store norske leksikon omtaler verdier på denne måten:

«Verdi er kvaliteten ved noe, det som er godt ved noe. En tings verdi sies gjerne å bestemme dens viktighet med hensyn til hvordan vi bør gjøre våre vurderinger og beslutninger»

Det står videre om skillet mellom egenverdi og instrumentell verdi. Skillet går i korte trekk ut på at det som har egenverdi er verdifullt i kraft av å være det det er, mens det som har instrumentell verdi er verdifullt bare i kraft av å være et middel eller årsak til å realisere noe med egenverdi. Penger er et eksempel på noe som typisk blir vurdert som bare å inneha instrumentell verdi. Ting med egenverdi sies også å ha iboende verdi. Et menneske er et eksempel på noe som gjerne hevdes å ha egenverdi».

Når Snåsamannen snakker om verdier, tror jeg han mener det som har egenverdi eller iboende verdi. Pengene har som vi så over, bare instrumentell verdi. Pengene er virkemiddelet, med andre ord.  

Hva som vi anser som verdifullt, kan nok være forskjellig for oss. Likevel tror jeg at de fleste tillegge mennesker høy verdi. Et testspørsmål her kan jo være når mennesker som nærmer seg døden blir spurt hva de ville gjort annerledes, eller hva de angrer på. Påfallende mange ville brukt mer tid sammen med familien og sine nærmeste. Svært få er opptatt av at de skulle ha jobbet mer, eller skaffet seg flere ting.

Klarer vi så å flette inn Snåsamannens anliggende om de svakeste? Jeg tror det. For et samfunn som setter mennesket og de menneskelige relasjonene høyest, vil også være et samfunn som tar godt vare på og støtter sine svakeste. Og hvem er de? Det kan være det åpenbare, de som er fattige og faller utenfor i samfunnet. Men det kan også være deg og meg, enten nå eller senere en gang. Jeg tror at alle kjenner på perioder da de kunne trenge støtte, og vi må alle innse at om vi klarer oss godt nå, kan dagen komme da vi også trenger hjelp.

Snåsamannen håper at folket vender tilbake til kirken og sprengkraften i det kristne evangeliet. Hva slags sprengkraft er det? Jeg aner at han tenker på evangeliet som en motkraft mot egoismen. Og jeg tror han har rett; for det står jo vitterlig at vi skal elske vår neste som oss selv. Og vi tror at Jesus likestilte alle mennesker ved å peke på at alle har syndet mot Gud, andre mennesker og seg selv. Men vi tror også at vi ved Jesus kan få forsoning og tilgivelse som gir mulighet til å gå videre.

God søndag