10. nov, 2019

Søndagsrefleksjoner - Teknologi og etikk

Den teknologiske utviklingen går rasende fort. Det gjelder både på områder som menneskers tilblivelse, våre kjøretøy og når det gjelder IT og sosiale medier. Utviklingen gis oss masse nye muligheter som vi kan utnytte, hvis vi vil. Men er det klokt av oss å utnytte alle de mulighetene den teknologiske utviklingen gir oss?

Det er fristende å heie fram ny teknologi. De fleste forkjemperne peker på at det kan gjøre livene våre bedre, og tilværelsen enklere. Og vi tenker vel noen hver at ny teknologi, jo det er av det gode. Kanskje med unntak er oss som har passert 70 og som blir en smule forvirret av alt det nye. For det kan bli mye å sette seg inn i.

Teknologien utvikler seg på mange områder. Det er antakelig ikke lenge til biler leveres uten ratt og brems. De styrer seg selv, passer selv på at de ikke kolliderer med andre og er omgjort til komfortable rom der menneskene kan arbeide, slappe av eller snakke sammen i stedet for å være opptatt av trafikken. Men hva skjer den dagen teknikken ikke fungerer? Hvordan blir trafikkbildet da?

Datamaskiner utvikles mot såkalt kunstig intelligens. Roboter overtar flere og flere operasjoner. Teknologiske hjelpemidler passer på oss gamle. Vi blir fulgt av GPS-signaler når vi går tur, slik at vi enkelt kan bli funnet hvis vi går oss bort. Følere følger med når vi sover, og merker hvis vi står opp uten grunn. Mye av dette gir økt trygghet. Men hva skjer når den kunstige intelligensen begynner å tenke selv? Når den blir såkalt selvlærende? Når den utvikler seg videre i egen regi, uten at det er programmert av oss mennesker? Hvor er vi på vei da?

Et annet område er sosiale medier. Det var nylig et program i Folkeopplysningen på NRK. Der klarte programlederne å lure nesten en hel skole med en ny elev som skulle begynne, men som ikke fantes i virkeligheten. Hun hadde profil på Facebook med bilde og en troverdig historie, og hun kommenterte innlegg og meldinger. Men det var programstaben som hadde skapt henne ved hjelp av muligheter som ligger på nettet. Andre steder på sosiale medier kan du se kjente mennesker uttale seg på en overraskende måte om temaer de kanskje ikke har snakket om før. En rekke slike uttalelser er falske. Ved hjelp av programmer kan ansikt og lyd manipuleres til å si ting disse personene aldri har sagt. Uttalelsene er tilsynelatende ekte. Bare juks.

I en omtale i avisen Vårt land av dette programmet i NRK, skrev journalisten: «I dag kan kunstig intelligens konstruere bilder av mennesker som ikke eksisterer, og manipulere videoer så det ser ut som mennesker sier ting de ikke sier. Det finnes ikke lenger bare falske nyheter, men også falske personer». Er det rart at konspirasjonsteoriene lever godt på sosiale medier? Og så tror vi likevel fortsatt det vi tror vi ser.

Sosiale medier har også en mørk side. Av og til får vi innsyn i dette som kalles «det mørke nettet». For ikke lenge siden ble det avdekket en verdensomspennende gruppe der særlig unge jenter med psykiske utfordringer delte sine erfaringer med selvskading, selvmordstanker og -forsøk. De oppildnet hverandre, og støttet hverandre i det de holdt på med. Også i de tilfellene der jenter gjorde det slutt på livet, ble det vist i dette mørke rommet. Eierne av de sosiale mediene gjorde ingen tiltak for å unngå dette. De mener fortsatt at dette ikke er deres oppgave.

Sosiale medier er tilsynelatende ikke annet enn plattformer for utveksling av informasjon. De styres av såkalte algoritmer. Dette er datateknisk programmering som enkelt sagt fører til at likesinnede på nettet finner hverandre. Gjennom din aktivitet på nettet og i sosiale medier legger du igjen spor som algoritmene fanger opp. Du vil ganske raskt får mer informasjon om det du har vist interesse for, og få kontakt med mennesker med de samme interessene. Vi kan trygt si at de bygger opp om det gamle ordtaket «mye vil ha mer». Gjennom å like og dele på Facebook, gir du den informasjonen du deler økt oppmerksomhet. Dette blir aktivt brukt i valgkampen, og jeg fikk høre på et kurs at vi «må tilfredsstille algoritmene for å vinne valget». Dette hører for meg til i en ukjent verden. Jeg trodde vi skulle vinne valget gjennom saker og mennesker, ikke algoritmer.

At vi på sosiale medier får mer informasjon om det vi viser interesse for, er jo greit så lenge det dreier seg om normale og positive interesser. Problemet er at algoritmene ikke skiller mellom det som er positivt og godt, og det som er ondt og destruktivt. Den teknologiske utviklingen har således gitt oss et effektivt verktøy til å spre både det gode som gjør oss gladere og klokere, og det onde som er destruktivt og i noen tilfeller ender fatalt.

Tilbake til ordet «etikk» i overskriften. For hva tenker vi om disse mulighetene? Er det like lurt å ta i bruk alle teknologiske nyvinninger, uten å vurdere nærmere om det er godt for oss? Jeg tror ikke det. Den teknologiske utviklingen må styres av oss mennesker, fordi det er menneskene den skal tjene. Vi må aldri komme dit at teknologien styrer oss. Dette er kanskje en av de største utfordringene framover som vi har som mennesker. Uten etisk refleksjon koblet til den teknologiske utviklingen, er jeg redd vi begir oss inn i en samfunnsutvikling som ikke er til å styre. Det er et samfunn jeg ikke har lyst til å være del av. Vi må derfor være våkne, slik at ikke den kunstige intelligensen helt overtar for den menneskelige intelligensen. For hvem vet hvilke holdninger den kunstige intelligensen har? Om noen?

God søndag