6. des, 2019

Søndagsrefleksjoner - Fellesskap som julegave

Vi er midt i tida for julehandel. Panikken kan krype innpå oss. Så mye som skal ordnes til jul! Et hovedspørsmål går igjen: Hva skal vi finne på som gave i år? Det kan være krevende for noen hver.

Vi har skapt oss en jul full av forventninger. Og det å lengte etter noe og se fram til noe, er en god egenskap. Det gir glede underveis; vi kan nesten ikke vente på å få spenningen utløst. Får vi det vi ønsker oss i år? Hvordan blir gaven jeg har kjøpt tatt imot av den andre?

Etter mange år med mer eller mindre krevende julehandel, begynner jeg å stille spørsmål. Opplevelsen av å bytte penger med hverandre når gaveideene går tomme, er påtrengende. For når vi ender opp med å gi hverandre gavekort, er jo ringen sluttet.

Det sies og skrives at butikkene trenger handelen vår til jul, for å overleve. Og den handelen må øke år for år, skal vi få vekst. Men hva er egentlig vekst? Og kan vi fortsette som før i en tid der mer og mer tyder på at vi overforbruker jorda vi bor på? Jeg mener vi kan vurdere to ting: For det første kan vi handle mindre. For det andre kan vi handle lokalt, det vi likevel kjøper.

I vår familie er vi nå enige om å slutte med julegaver mellom oss voksne. Slike gaver konsentrerer vi oss om å gi til bursdag. Barna skal imidlertid fortsatt få lov til å glede seg til jul, og beholde den sitrende forventningen som de er så gode til å oppleve og uttrykke. Den gleden unner vi dem.

De voksne i familien er også enige om at det viktigste med julen er fellesskapet. «Det er utrolig verdifullt» sa en av sønnene nylig. Den erkjennelsen har vokst etter hvert som «barna» blir eldre. Å få til et godt julefellesskap kan også være krevende. Det gir seg ikke av seg selv.

Hvis vi nå lukker øynene og tenker på en god jul, hva ser vi? Vi ser kanskje en kjernefamilie med mor, far og barn. Det er julaften ettermiddag. Juletreet er tent, det brenner i peisen, julegavene ligger klar under treet og menneskene i huset er i ferd med å avslutte julemiddagen. Julemusikken lyder svakt i bakgrunnen, men ikke høyere enn at samtalen ikke forstyrres. Det er smil og latter, og alle gleder seg over at jula endelig har kommet. Barna begynner å bli litt urolige, fordi de er spente på julegavene. De har fått en ventegave tidligere på dagen, men likevel. De voksne har jo sååå god tid; de prater og prater. Endelig er middagen ferdig. Barna får begynne å ta fram gavene; de får lese på etiketten etter tur. Når alle gavene er fordelt, kan de begynne å pakke opp. Stor glede for noen, litt skuffelse for andre. Så kan freden senke seg; endelig julefred.

Kjenner du deg igjen? Eller kjenner du kanskje på savnet: slik skulle det vært. Kjenner du på at du står utenfor og ser inn gjennom vinduet til denne familien, uten å være del av det som skjer? Skulle du ønske at dere kunne være sammen på denne måten i din familie? Og så er det ikke slik. Faren har barna på julaften, du får barna på første juledag. Det blir julaften to ganger. Greit nok, men det var ikke slik det skulle vært. Eller vet du med deg selv, at slik du ser i vinduet i det lykkelige huset, blir det aldri for deg? Kanskje går du stille bort med en tåre i øyekroken?

Vi må jobbe med fellesskapet. Vi kan la være å ta opp de temaene som vi vet skaper familiekonflikter. Vi kan lage jul for barnas skyld, hvis vi ikke får det helt til for oss voksne. Vi kan bestemme oss for å gjøre det litt annerledes i år. Vi kan invitere et annet menneske som vi vet er alene, til å feire jul med oss. Vi kan dra på førjulsbesøk til noen vi kjenner, for litt fellesskap. Vi kan besøke gamlemor, gamlefar eller tante eller onkel på alders- og sykehjemmet og lage litt jul for dem. Vi kan strekke oss litt lenger, slik at noen blir glade for å se oss. Vi kan gjøre førjulstida til ei tid der vi treffes, og bruker tid på hverandre.

Den kristne jula gir grunnlaget for glede. Gud sendte sin Sønn. Han tilbød oss kjærlighet, glede og forsoning. Når vi tar imot jula og alt hva den innebærer, er det vår oppgave å gi noe av det vi har fått videre til andre.

Kjærlighet, glede og forsoning.

En riktig god jul!