28. jun, 2020

Søndagsrefleksjoner - Kropp til besvær?

Det er ferietid. Mange er opptatt av Sommerkroppen, og den blir ekstra synlig nå i varmen. Men er vi fornøyd med den vi ser og lever i? Mange er ikke det, verken nå på sommeren eller ellers i året. Personlig reduserte jeg bevisst antall speil når jeg flyttet til nytt hus i 2012. Det holder lenge med det trøtte trynet jeg ser på badet om morgenen.

Vårt samfunn har sterkt fokus på kroppen. Og det er bare én mal for hvordan kroppen skal se ut. I hvert fall hvis vi skal dømme etter det reklamen gjerne vil si oss. For all reklame er full av vakre og slanke kvinner og slanke og atletiske menn. Som om alle var slik. Som om alle blir oppmuntret til å kjøpe klesplagg som er plassert på slike modeller.  Som om alle kjenner seg igjen i slike reklamebilder.

Noen av oss har en kropp til besvær. Vi synes den enten er for stor, for liten, for klumpete, har feil proporsjoner eller den fungerer ikke som vi mener den skulle. Mange av oss har problemer med hvordan den ser ut, og det er svært lett å dømme seg selv i speilet. Det ansiktet eller den kroppen vi ser passer ikke til reklamens modeller, og derfor er lett å tenke er stygg. Ungdom som er i ferd med å bli voksne kan slite mye med dette.

Samtidig som vi mener vi har en kropp til besvær, lengter vi etter oppmerksomhet. Vi lengter etter å bli sett som den personen vi er, inni oss. Vi lengter etter å bli tatt på alvor og forstått. Som barn er vi direkte og roper kanskje: «Mamma, se på meg!». Som voksne bruker vi arenaer som jobb, familie og ikke minst sosiale medier for å få oppmerksomhet. Lederposisjoner kan for eksempel gi en synlighet og oppmerksomhet som gjør godt for selvfølelsen.

For det er jo selvfølelsen og selvbevisstheten som er vår store utfordring. Derfor er det kanskje lurt å fokusere mindre på hvordan vi ser ut, og mer på hvem vi er? For en besværlig kropp slik vi selv bedømmer oss, kan skjule en stor skatt. Personligheten vår ligger jo ikke i den synlige kroppen. Den ligger innenfor. Og der inne er det bare oss selv, og noen av de vi kjenner best, som har innsyn. Og reklamen sier oss ingen ting om personligheten vår. Likevel lar vi oss lure til å tro at vi må være slik reklamen beskriver, for å være lykkelige. Og det vil vi jo, ikke sant?

Selvfølelse og trygghet hører nøye sammen. For dårlig selvfølelse kan lure oss til å legge alt for stor vekt på det ytre; det vi ser hos oss selv og andre. Er vi utrygge, kan fokuset bli å tekkes andre, og det kan føre oss på ville veier. Trygge personer er avslappede, åpne, imøtekommende og trives åpenbart i sin egen kropp; uansett hvordan den ser ut.

Jeg var overvektig som barn og ungdom, og dømte meg selv ut fra det jeg så. Jeg var dårlig i sport, og ble ikke regnet med ved utplukk av lag i skolefotballen. Jeg ble min egen strengeste dommer, og mistet frimodighet til å prøve å få venner. Mobbing på skolen var også et problem. I dag er jeg et annet sted. En ting er at jeg har fått kontroll med vekta, og har blitt glad i fysisk aktivitet. En annen og mye viktigere ting er at jeg har opparbeidet en indre trygghet. Hva har skjedd?

For meg henger trygghet sammen med opplevelsen av å bli elsket. Vi kan kjenne oss elsket av mennesker som ser oss som personer, ikke bare som kropper. Det har jeg opplevd, og det gjør godt. Men den viktigste kjærligheten oppdaget jeg, når jeg tok innover meg kjærligheten fra Gud. Jeg hadde møtt aktive og ivrige kristne, som så personen meg og tok meg på alvor. Spørsmålet fra en fremmed kristen bror: «Hvordan har du det?» åpnet veien inn til tro. Det ble en reise over flere år, og jeg er sikker på at det er sterkt medvirkende til at jeg i dag stort sett er en trygg person, som trives i meg selv.

Kroppen vår og personligheten vår kan vi gjøre lite med. Men vi kan være oss mer bevisst at samfunnet rundt oss foreskriver en glansbildekropp som ikke mange har. Denne kroppen er unntaket, og ikke regelen. Denne kroppen er best egnet for reklame og ikke for det virkelige hverdagslivet. Å akseptere seg selv, og leve ut den personen vi er, til glede for oss selv og andre, er egentlig vår største livsoppgave. Og husk: Du er elsket av Gud fordi han har skapt deg slik du er. For Ham er alle mennesker vakre.

God søndag.