27. sep, 2020

Søndagsrefleksjoner - Relasjoner

Av og til slår det meg at det banale kan være det beste. For jeg tenker at det blir ikke mindre sant, selv om det er banalt.  Her en dag kom jeg over noe som både framstår som banalt, men samtidig veldig sant:

«Relasjoner skapes mellom mennesker som har tid til å se hverandre»

(Hans Fredrik Grøvan, stortingsrepresentant for Krf).

I en tidligere refleksjon har jeg vært inne på at relasjoner er ett av de fire livselementene som Kjell Markset skriver om: Aktivitet, hvile, relasjoner og kosthold. Relasjoner er altså livsnødvendig, og vi trenger det, alle sammen. Relasjoner har med det sosiale å gjøre, mitt og ditt forhold til andre, at vi er sammen med hverandre, er til for hverandre, ikke står alene, men deler hverandres liv. Å ha gode relasjoner er et allmennmenneskelig behov som jeg tenker vi er skapt med. Store norske leksikon forklarer ordet relasjon med «forhold, forbindelse, (årsaks)sammenheng eller samhørighet».

For å få til relasjoner trengs det som Grøvan sier, en del elementer som jeg har markert i uttalelsen hans: noe skal skapes, det gjelder mennesker, det trenger tid og det krever kvalitet i møtet. La oss se nærmere på disse elementene.

Utgangspunktet for relasjoner er at mennesker møtes. Som når barnebarnet kommer løpende mot bestefar med åpne armer og et stort smil, når barnet blir hentet i barnehagen. Som når kolleger hilser hverandre med et «god morgen» og et smil når de treffes på jobb. Som når pendlerne står på jernbanestasjonen og prater om løst og fast mens de venter på morgentoget. Som politikere som treffes i kommunestyret, og har en god prat i pausen. Som bekjente som treffes på butikken og kommenterer været, dagen, nyhetene eller dagens tilbud. I noen av disse menneskemøtene vil vi kunne kjenne igjen en relasjon, i andre tilfeller begrenser møtet seg til bekjentskap.

Når noe skapes er det en prosess som går fra en tilstand til en annen. Det er et fra og til, et før og nå. I dette tilfelle er det noe som skapes mellom minst to mennesker. Men det blir ikke en relasjon bare etter å ha møttes en gang. Det må flere ganger til. Vi trenger tid. Vi må bli kjent. En bestefar trenger å ha tid med barnebarnet, gjerne alene. To kolleger trenger tid over kaffekoppen i ettermiddagspausen, eller over en øl etter arbeidstid. Pendlere på stasjonen må treffes ofte eller daglig for at det skal bli noe mer enn hverdagsprat. Og politikere og bekjente må kjenne at de har noe felles utover det hverdagslige, for at det skal bli noe mer.

Hva er da forskjellen på en relasjon mellom mennesker og bare et bekjentskap? Eller kanskje heller: Hvordan blir et bekjentskap til en relasjon?

Det ene er det vi har sett på over, tid. Å skape relasjoner, trenger tid. Og den tiden gir seg ikke av seg selv. Det må ryddes plass; og det må prioriteres. Da må ofte noe annet prioriteres bort hvis dagene er travle. Mens jeg var gift, hadde vi «okka kveld», uten forstyrrelser, på søndager. Det var gull verdt.

Det andre tenker jeg er kvaliteten på den tiden vi har sammen. Som det står i uttalelsen: «å se hverandre». For det å se, er mer enn et blikk. Det krever at begge investerer noe, våger noe, åpner opp og deler med hverandre fra det livet vi har. Å åpne opp kan være skummelt. For hvis jeg er åpen om noe som kanskje er litt vanskelig, kan jeg risikere at det blir misbrukt. Og misbruk av åpenhet gir aldri en god relasjon. Likevel er det ikke noe valg. Vi er nødt til å gi noe overfor et annet menneske, for å få noe tilsvarende tilbake.

Det tredje jeg tenker på som kreves for å oppnå en god relasjon, er trygghet. Trygghet baserer seg på tillit, og tillit får vi gradvis gjennom tid og åpenhet, og ved å vise oss tilliten verdig. Både tillit og trygghet er lett å ødelegge, så dette må det hegnes godt om.

Det fjerde jeg tenker på som viktig i en relasjon, er gjensidighet. Hvis ikke begge ønsker at et møte mellom oss, skal bli til en relasjon, er det dødfødt. Å bygge en relasjon må villes, av begge. Og det må villes, over tid.

Gode relasjoner mellom mennesker, er gull verdt. Det skapes av tid, tillit, trygghet og gjensidighet, men kanskje også en god porsjon humor. For det er befriende å kunne le av hverandre, med hverandre og av seg selv.

Få gode relasjoner som holder, er bygget uten motstand. Da er det viktig å ha klart for seg at vi alle er feilbarlige, at vi gjør feil og derfor også trenger tilgivelse. Tilgitte dumheter er kanskje den viktigste byggesteinen i en god relasjon.

God søndag