4. okt, 2020

Søndagsrefleksjoner - Vår verden

For mange år siden hadde vi besøk av ei godt voksen, men også meget engasjert dame. Hun var kjent for å være direkte, og så rett på meg da hun spurte: «Kå syns du om den tida me leve i?» Jeg fikk noe å tenke på, og dette spørsmålet har senere dukket opp med jevne mellomrom. For hvordan forholder vi oss til alt det som skjer i vår verden, i dag?

Omtrent fram til år 2000 var utviklingen i verden god, sett med våre vestlige øyne. Det demokratiske tankegodset så ut til å spre seg til stadig flere land, det var færre konflikter og menneskene fikk gradvis bedre levekår. Berlinmuren hadde for lengst falt, og utviklingen i Europa var fredelig. Den kalde krigen var over, og øst og vest kunne forholde seg til hverandre på noenlunde saklig vis. Liberale demokratier og stadig høyere økonomisk vekst spredte seg. Utviklingen var oversiktlig og god, og vi trodde at den skulle fortsette. Vi kunne begynne å senke skuldrene, trodde vi.

Hva skjedde så? Forskjellene mellom rike og fattige, og mellom de som var innenfor og utenfor det gode selskap, var økende. Solidariteten i de ulike samfunn ble satt på prøve, og tillitten til makthaverne smuldret bort. Økende forskjeller førte også til økende konflikter. Grupper av mennesker følte at de ikke fikk del i den økte levestandarden, og tok til protester i gatene. De gule vestene i Frankrike er et eksempel. Korrupsjon ble et økende problem, og var ofte knyttet til ledere som manipulerte valg og ikke ville slippe makten, selv om de ikke lenger hadde demokratisk støtte. Sosiale medier fikk mye større plass, og mange stemmer kom til orde med mer eller mindre faktabaserte påstander. På toppen av dette kom utforfordringene med den pågående koronapandemien, samt miljø- og klimautfordringene. Alt dette, og mer til kan gi en snikende opplevelse av en verden er i oppløsning.

I denne uoversiktlige situasjonen har en ny maktfaktor gjort seg gjeldende. Denne maktfaktoren er skummel, fordi den opptrer i det skjulte. Jeg tenker på de store teknologiselskapene. Disse selskapene (Facebook, Microsoft, Google og Apple) har fått stadig mer omfangsrik informasjon om hver enkelt av oss, gjennom vår bruk av mobiler, internett og sosiale medier. Vår informasjon har blitt en svært verdifull salgsvare, selv om den sies å være anonymisert. Vi vet ikke helt hva de vet om oss, og hvis vi prøver å finne ut eller begrense tilgangen, mister vi mye av nytten særlig mobilbruken har. Jeg fikk illustrert dette da jeg kjøpte ny mobil for noen måneder siden. Det ble en Android, styrt av Google. Jeg ble veldig overrasket over hvor mye informasjon Google krevde for i det hele tatt få mobilen til å fungere. De skyldte på et denne informasjonen ville gjøre nytten av mobilbruken mye bedre, men jeg likte det ikke. Jeg følte likevel at jeg ikke hadde noe valg; jeg måtte jo få tatt mobilen i bruk! Min mistanke har blitt bekreftet gjennom epost med månedlig oversikt over alle de stedene jeg har vært. De oppgir dato og reiserute, hvor jeg har vært og hvor jeg har overnattet; gjerne med foto. Jeg har forsøkt å fjerne appenes tilgang til GPS, men det ser ikke ut til å hjelpe. Her har jeg en snikende følelse av å bli overvåket. Det skjer visst ikke bare i Kina.

Det er også en annen side ved utviklingen som skremmer. Vi har fått tilgjengelig en teknologisk plattform særlig egnet for sosiale medier. De sosiale mediene skulle være noe som ga alle en røst i offentligheten, og slikt sett være godt for demokratiet. Hva har skjedd? Sosiale medier har gitt oss mulighet til å ha god kontakt med gamle og nye venner, og det er positivt. Men de samme plattformene har også fått fram det verste i oss. Konspirasjonsteorier, trusler, oppfordring til vold, grunnløse, men desto sterke påstander om skjulte agendaer; alt dette sprer seg lynraskt. Og mediene er bygd opp slik at de hele tiden forsterker det som den enkelte bruker er opptatt av. De setter oss i forbindelse med likesinnede, både de med gode og mindre gode hensikter.

Det er likevel en side av alt dette som kanskje skremmer meg aller mest. Det er et tema som Edvard Hoem tar opp i en av sine bøker. Der uttaler en av hovedpersonene: «Det første som taper i en krig er sannheten». Jeg tenker at noe av det som skjer nå er nettopp en kamp om sannheten. Dette gjelder særlig alle de konspirasjonsteoriene som sprer seg på sosiale medier. Store Norske leksikon definerer dette slik: «Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda». Det verserer nå påstander som de fleste ville anse som usanne, ganske sprø ja kanskje helt ville. Dette er påstander som er absolutte i sin karakter, og ikke tåler å bli motsagt. Enhver som sier imot, kan risikere å bli utskjelt og truet, av og til på livet. Nå er dette helt aktuelt gjennom påstander om at demokratene i USA selger barn, representerer djevelen og utgjør en trussel for demokratiet. Her kunne jeg nevnt mange flere. I et TV-program ble det påstått at en kanal som i mange år har spredt konspirasjonsteorier i USA, nå har direkte tilgang til USA`s president, som bruker slike påstander aktivt på Twitter.

Det skumle er at slike påstander nå er i ferd med å bli sanne. De blir sanne for en rekke personer som tror helt og fullt på dette, og som forholder seg til det. De blir sanne fordi folk har lest det på internett. Mitt spørsmål blir da: Hva er egentlig sant? Hva er sant når det vi trodde var sant blir løgn og løgn blir sant?

Heldigvis har ikke sosiale medier og internett, monopol på sannheten. Som kristen har jeg både lært og opplevd at Bibelen kan være en god motvekt og rettleder i forhold til problemstillinger og utfordringer i den verden jeg opplever. Jeg gikk derfor inn på nettbibelen på www.bibelen.no og søkte på ordene Sannhet og Sant. Sannhet er omtalt 58 ganger; sant 159 ganger. Her er rikelig å hente for et nærmere bibelstudium. Jeg vil avrunde dette hjertesukket med noe som Paulus skriver i sitt brev til Filipperne: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

God søndag