18. okt, 2020

Søndagsrefleksjoner - Glede, noe som hjelper

For ei uke siden var poet og psykolog Helge Torvund fra Jæren intervjuet i avisen Vårt Land. Anledningen var utgivelse av en ny diktsamling kalt Liljevilje.

Intervjuet gjorde inntrykk. Torvund sier blant annet at han forsøker å lete etter det som hjelper litt, og at hans prosjekt er å konsentrere seg om det som gjør godt. Bakgrunnen er noe annet: «De negative tingene, det som skaper konflikt og polarisering, får veldig stor plass i mediene. Jeg tror det gjør noe med oss. Det strømmer liksom mot oss og bygger oss ned. Som en motvekt tar jeg med leseren på en morgentur på Ogna for å vise hvor fredelig det ser ut. Det er like virkelig som alt det andre».

Det som likevel virkelig fikk meg til å stoppe opp var dette: «Jeg fokuserer på gleden når jeg skriver. Det er en glede som vet om og kjenner til alt det andre.»Tenk å eie og dele en glede som vet om alt det andre. En glede som rommer vår smerte, nederlag, sorg og dumheter. En glede som er til stede til tross for alt det andre. En glede som husker dagene da gleden var borte.

Vi fores med nyheter om koronapandemi, ulykker, konflikter og kriger. Det er elendighetene som fanger medias og dermed vår interesse. Det er ulykkene som får de store overskriftene. Det er de spissformulerte debattene som får plass i de riksdekkende kanalene. Det er de uhørte tingene som får sosiale medier til å koke.

Hvis vi blir i denne konfliktfulle, skumle og fryktbaserte medievirkeligheten hele tiden, brytes vi ned. Vi kan lett tro at alt det vi ser og leser i media, skjer overalt, alltid. Det ligger liksom på lur rett utenfor husveggen, og vi kan bli redde for å gå ut. Frykten inntar oss, og vi klarer ikke å løfte blikket.

Da må vi se etter «det som hjelper litt», som Torvund skriver. Han peker på gleden som motvekt til det negative. Vår oppgave blir å slippe gleden til; skape rom for et smil og en takk. Skape rom for opplevelser som bare er gode, uten forbehold. Våge å trosse frykten for alt som kan gå galt. Arbeide med å bryte det negative, med noe lyst og godt. Det trenger ikke være lett, men det gjør godt. 

Å finne det gode hvis hverdagen bare er preget av det vonde og vanskelige, kan være krevende. Det blir som å løfte seg selv etter håret. Vi kan bli blinde for det gode. Fryktens og vondskapens tunnelsyn preger alt. Hvordan skal vi komme ut av dette? Hva er det som kan være til hjelp?

Det første av alt er å bestemme seg. Jeg må bestemme meg for å se etter det som er godt, det som hjelper litt. Se etter det lyse i mørket, etter det gode i alt det vonde. Se etter det jeg kan gjøre noe med i stedet for alt det jeg er en hjelpeløs tilskuer til. Se etter de mulighetene jeg har, i stedet for alle begrensningene.

Det andre er å finne noen å snakke med. Noen vi kan dele hverdagens bekymringer og gleder med. Noen å diskutere den medieskapte virkeligheten med. Da er det lettere å se at livet har i seg begge deler, både gleder og bekymringer. Vi må bare ikke glemme gledene.

Det tredje jeg tenker på er ganske enkelt å komme seg ut. Den friske luften klarner tanken og gir gleden over bevegelse. Vi får helt andre inntrykk enn via nyhetene på radio eller TV. Bruker vi anledningen rett, kan vi oppdage fuglene, blomstene og dyrene. De lever sine ubekymrede liv uansett hva som ellers skjer i denne vår verden. Helge Torvund vil vise oss Jæren, og påpeker at det gode vi opplever der er like virkelig som alt det andre.

Så til det som fikk meg til å stoppe opp. For Helge Torvund sier noe underlig. Han søker en glede «som vet om og kjenner til alt det andre». Dette er en glede som bærer i seg bekymringens og sorgens dimensjon. En glede som ikke underslår det vonde og vanskelige, med som lever ved siden av og som motvekt. En glede som inneholder ytterpunktene, uten å miste innholdet og det gode i gleden. Kanskje det er slik at gleden blir større og mektigere når den bærer i seg og erkjenner motsatsen; bekymringen.

Bibelen har mange gode ord til trøst. Her har jeg lyst til å ta med ett av dem fra Paulus brev til Filipperne, kap 4:

«Være ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus»

God søndag