8. nov, 2020

Søndagsrefleksjoner - Jordens salt og verdens lys

Mange med meg har sikkert hørt uttrykkene

Dere er jordens salt!

Dere er verdens lys!

De er hentet fra Matteus evangelium kap. 5, og er brukt to ganger som dagens tekst i bibelleseplanen. Men hva betyr de?

Saltet ble utvunnet ved Dødehavet, og ble brukt både til mat, og som jordforbedringsmiddel. Salt i mat ble brukt for å gjøre maten holdbar og smakfull, mens salt brukt i jord skulle gjøre jorden mer fruktbar. Hvis saltet mistet sin kraft, var det ikke nyttig til noen av delene, og det ble kastet.

Lyset var de avhengig av den gang som nå. Elektrisk strøm og lyspærer fantes ikke, men oljelampe var et vanlig inventar i hjemmene. Skulle det ha noen effekt måtte lampen settes slik at den ga godt med lys, og ikke gjemmes bort under et kar. I teksten nevnes også at en by som ligger på et fjell, på samme måten blir godt synlig. Teksten sier videre: Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres far i himmelen.

Hvem er så «dere»? Det var Jesus som sa dette til sine disipler. Vi kan lese disse ordene som en beskjed til oss som tror. Begge disse uttrykkene sier derfor noe om vår oppgave som kristne. For å ta det siste først; vi skal være lys for våre medmennesker.

Å være lys er å leve åpent med vår tro. Det innebærer at vi åpent forteller at vi tror, og hva vi tror på. Jeg tror mange er sultne etter å høre, men ikke våger å spørre, samtidig som mange kristne er sjenerte eller usikre på om andre vil høre. Slikt sett er det mange muligheter for gode treffpunkter, hvis vi bare åpner opp. Mulighetene ligger ubrukte. Å være lys innebærer også å gjøre godt mot andre. Gode gjerninger uten betingelser er gode lyspunkt for alle mennesker. Godhet uten forventede gjenytelser, er troen i praksis. Hvis både den delte troen og de gode gjerningene uteblir, blir lyset skjult og mister sin funksjon. Det er som å stenge lyset inne.

Å være jordens salt, sier noe om bevaring og vekst. Vårt liv som kristne i samspill med våre medmennesker, skulle være å bevare det gode og gjøre det smakfullt. Det skulle også være å gi bedre vekstmuligheter for godhet og tro. Det skulle være å ha kraft til å stå for godhet, selv om alt annet er preget av det motsatte. Å få lov til å gi godhet i menneskers liv, og se at det virker, er en stor opplevelse for ethvert menneske. Og dette er ikke bare knyttet til troende mennesker. Jeg tror vår skaper har lagt ned godhetens egenskaper i alle mennesker. Det ser vi blant annet av all den frivillige innsatsen som gjøres på omtrent alle felt i samfunnet.

Menneskene og samfunnet trenger både det lyset, den godheten og den vekstkraften som den kristne tro representerer. Vi må bare ikke la oss lure av alle skriverier om nøytralitet og et sekulært samfunn som liksom skal være frigjort fra kristendommen. Selv om dette fører til at kristne uttrykk fjernes fra samfunnet, vil det aldri kunne fjerne den lengselen etter tro som ligger i menneskene. Lengselen har sin bakgrunn i at vi er født som Guds skapninger. Denne lengselen finner bare andre uttrykk; blir kanskje mer skjult. Ett av disse uttrykkene er en stille vandring av stadig nye mennesker til nattverd i søndagens gudstjeneste.

God søndag