6. des, 2020

2.søndag i adventstiden 6.12.20

Tekstkommentar

Vi er midt i adventstida, og skulle derfor vente på Jesusbarnet. Men idag er det en tekst hvor Jesus ikke forteller disiplene om at han kom til verden som et lite barn, men om når han skulle komme igjen. For mange kan Jesu gjenkomst være like uforståelig som at Jesus kom til jorda første gang. Begge deler peker på en dimensjon som heter tro, og der er interessene og interessen, og aksepten ulik blant oss mennesker.

Overskriften over flere av disse endetidstekster i Lukas evangelium er: Jesus taler om de siste tider. Plutselig har vi altså gjort et stort sprang fra det lille Jesusbarnet vi skulle vente på, til de siste tider. Vi får råd om hva vi skal se etter, hvilke farer vi skal være obs på og hvordan vi skal forholde oss i ventetiden fram til da. I denne tiden er det noe som står fast: "Jord og himmel skal forgå, men mine ord skal aldri forgå". Det står også at den siste tiden gjelder alle uansett bosted, tro og status: "For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden."

Som kristen har jeg noe som er tilbakelagt, noe som venter, en som står over meg og en som bærer meg. Min egen fødsel, dåpen inn i troen og min egen omvendelse er tilbakelagt. Disse hendelsene er alle grunnlaget for det livet jeg har nå. Det som venter lengst der framme er møtet med den levende Gud. Det er Jesus som skal ta meg imot meg. Veien dit trenger ikke bli enkelt, men Jesus står klar. Underveis får jeg råd om å våke og be, slik at jeg kan få kraft til å komme gjennom alt det som skal hende før jeg er framme. Over alt dette står Gud, skaperen, som ser alt og som hører mine bønner. Jesus, som ga meg det nye livet, er den som bærer meg gjennom alt det som skjer, og har lovet ikke å forlate meg.

Men det er enda noe mer. For rundt meg er alle mine medmennesker. De som jeg skulle vise uforbeholden kjærlighet og godhet. De som jeg skulle dele min tro med. De som jeg skulle inspirere til selv å si ja til troen, slik at også de kunne oppleve å komme fram for Menneskesønnen Jesus på den sista dag. Jeg er med andre ord omgitt av medmennesker som har den samme mulighet som meg til å ha et trosgrunnlag tilbakelagt, til å ha et håp om en evig fremtid, til å ha Gud over seg og tryggheten i Jesu tilgivelse under seg. 

God avdent   

Søndagens tekst

Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 

28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» 

29 Han fortalte dem en lignelse:
        «Se på fikentreet og alle andre trær! 

30 Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. 

31 Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. 

32 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. 

33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 

34 Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere 

35 som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. 

36 Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»

Nyeste kommentarer

01.11 | 21:56

Guds farshjerte, er stort og varmt. Dette fikk du frem på en god måte, Per Arne. Godt skrevet.

24.08 | 04:52

Jeg er glad for å komme med denne kommentaren, min kone og jeg er nå lykkelig sammen igjen. Jeg må si det var uanstrengt gjort! Innen 48 timer forlot min kone meg for et år siden. med mitt ene barn Jo

25.03 | 13:22

Så flott ! Jesus lever blant folk flest, mer enn vi tror! Takk for korset!

11.10 | 13:24

mobile