29. des, 2020

Romjulsrefleksjoner - Den beste julegaven

Fikk du noe fint til jul? Noe du hadde ønsket deg, og som du ble veldig glad for å få? Eller kanskje noe du ikke ønsket deg, men som ble en positiv overraskelse? Håper du ble fornøyd. I vår familie har vi sluttet med gaver mellom oss voksne. Det ble tøysete å fortsette å gi, for det endte med at vi ga gavekort til hverandre. Da ble det jo i realiteten bare å bytte penger.

Så hva var den beste julegaven? Det var en gave som jeg ikke kunne pakke ut, men bare motta. Det var en gave som ikke kostet penger å gi, bare tid og litt innsats. En gave som bare skjedde, den var ikke planlagt. Og en gave som overrasket, og ga mye glede og ettertanke.

Den beste julegaven var den gode samtalen. Samtalen som bare oppsto helt av seg selv. Samtalen som skjedde fordi det var ro og fred i huset, og vi var mette etter et godt måltid. Samtalen som dreide seg om livets mange ulike sider. Samtalen som ble god fordi vi ville hverandre vel, og lyttet med interesse. 

Julen er samværets tid, og dermed også en tid med rom for gode samtaler. Men det er også følelsenes tid og sårbarhetens tid, og mye kan forbli usagt fordi det er så vanskelig å snakke om. Her samles både de gode og vonde minnene, og vi er i ulik grad i stand til å snakke om dem. Familieselskapene kan derfor være gode, men de kan også være vonde, såre og konfliktfylte. Likevel er de en arena der den gode samtalen kan finne sted.

Vi har ikke valgt hvilken familie vi er født inn i, og vi kan heller ikke velge den vekk eller velge om igjen. Heller ikke når vi treffer den personen som vi skal dele livet med, velger vi familie. Familien følger med «på kjøpet».

Den familien vi er i, skal vi i utgangspunktet fortsette å være i livet ut. Og trass i ulikheter og uenigheter, slipper vi ikke unna å forholde oss til hverandre i familien. Hvordan gjør vi det, hvis uenighet og gamle konflikter fullstendig dominerer?

I en familie er det relasjoner av ulik karakter og kvalitet. Noen er typisk sosiale og snakker lett om det meste med nesten hvem som helst. Andre kan være bitre og innesluttet, og hele tiden prøve å dreie samtalen over på seg og sitt. Noen kjenner hverandre godt, gjensynsgleden er stor og de har gode erfaringer fra tidligere samtaler. Andre er av den innadvendte typen som ikke liker for mye folk, synes samtaler om løst og fast er vanskelige, og helst ville vært et helt annet sted enn i selskap. Og noen kommer ikke over det dumme onkel gjorde den gangen de trengte hjelp, eller de kan ikke fordra den intetsigende småpraten tante drar i gang om alt og ingenting.

Det er i denne familien vi er, og kommer til å være. Hva gjør vi for å leve godt og meningsfylt i den familien vi er? Eller hvordan får vi til den gode samtalen som gjør familieselskapet et godt sted å være?

Vi kan begynne med å høre etter. Lytt godt etter hva den andre sier, og gjerne stille spørsmål for å sikre at du forstår hva den andre mener. Ikke prøve å tolke eller legge inn dine egne erfaringer for tidlig. Legg bort alt det du går og tenker på, og dine eventuelle tidligere dårlige erfaringer med personen. Gi den andre mest mulig full oppmerksomhet.

Hva skjer da? Etter hvert vil du kanskje merke at praten går lettere. Den andre blir tryggere fordi hun eller han føler seg sett. Kanskje til din store overraskelse oppdager du en interessant person, som du gjerne vil høre mere fra. Du opplever kanskje å få gå på skattejakt i et annet menneskes liv. Dine forutinntatte meninger om den andre viste seg å være helt feil. Du kan få en god samtale.

Hva annet kan skje? Den andre kan snu fokuset, og bli interessert i deg. Nå er det din tur å bli hørt på, og lyttet til. Din tur til å bli sett og hørt. Først vegrer du deg kanskje for å åpne opp, men etter hvert blir du trygg. For du merker at det er godt å få fortelle åpent og fritt om ditt liv, og det du er opptatt av.

På denne måten kan familieselskap bli en god arena for den gode samtalen. Men for at den gode samtalen skal bli grunnlag for en god utvikling, må det som blir sagt ikke misbrukes. Det er forbudt å bruke mot den andre det som er sagt i slike samtaler. Det som kommer fram, må bevares og forvaltes med kjærlighet.

Som kristne skal vi være preget av Åndens frukt. Ånden får vi i troen, og det bekreftes i dåpen. Ånden uttrykker på en måte det som Gud ønsker at våre mellommenneskelige relasjoner skal være preget av:

Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. (Gal 5,22-23)

Med dette vil jeg ønske dere gode romjuls-samtaler.