31. jan, 2021

Søndagsrefleksjoner - Frihet og avhengighet

Det har de siste årene vært mye snakk om frihet, og da særlig i betydningen frihet til utfoldelse. Frihet fra grenser og tvang, og frihet til å gjøre hva vi vil, har blitt vår tids mantra. Men skaper det lykkelige mennesker?

Når vi snakker om menneskelige behov, er kanskje flere enn meg vant til å tenke først på behovet for vann, mat, klær og bolig. Dernest på behovet for trygghet og sosial omgang og behov for respekt og anseelse. Til sist og øverst kommer de mer avanserte behov for selvrealisering (Maslows behovshierarki). I Klassekampen 15.1.21 leste jeg om en annen inndeling. Der skriver psykolog Guro Øiestad at menneskene har to grunnleggende behov:

• Nysgjerrighet, utforsking, mestring og selvstendighet
• Avhengighet, relasjon og tilknytning

Hun skriver at det bor en flammende mestringstrang i oss alle, men også at vår mest grunnleggende bevegelse er i retning av de andre – inn i relasjon. Hun forteller om at mer enn 40 års forskning på motivasjon, har gitt dem en teori om at begrepet autonomi står helt sentralt. Autonomi er her i betydningen selvbestemmelse – behovet for å være både selvstendig og avhengig. Overskriften på artikkelen er: Trygghet gir frihet. Det kan ved første øyekast se ut som om disse to behovene står i motsetning til hverandre. Men forskning har altså vist at de henger nøye sammen.

Hva tenker så vi, du og jeg, om begrepet frihet? Det kan være frihet til å utfolde oss, til å ta i bruk og utvikle våre ressurser, til å ha et arbeid som er interessant og gir greit utkomme, eller rett og slett frihet til å gjøre hva vi vil uten innblanding. Høyresiden i politikken har nok hatt en tendens til å knytte denne friheten til markedets frihet: «Frie markeder gir frie mennesker». Slik ble vi oppdratt til å tro at markedet er selve grunnpremisset for vår frihet, skriver Guro Øiestad.

Jeg tenker at denne ubegrensede friheten tross alt er begrenset. For ingen av oss lever alene på denne planeten. Mennesker som opptrer som om de var alene i verden, møter grensene i sin egen økonomi. Mennesker som tror de kan leve uavhengig av hverandre, er like ille ute som alle andre når ulykken rammer. Mennesker som mener de kan kjøpe hva de vil og hvor mye de vil, er likestilt med alle andre når klima løper løpsk og forurensing blir et stort problem. Mennesker som vil leve ut livet sitt uten å sette renser, møter likevel grensene når livsførselen går ut over andre. Den ubegrensede friheten er derfor en illusjon som vi bør legge bort jo før jo heller.

Treåringen er en selvbevisst skapning. «Jeg vil» er et kjent begrep. Han eller henne er utforskende, søkende og har en hjernekapasitet som kan ta inn og huske det meste. Men gjelder det uansett forhold? Hva hvis den samme treåringen ikke hadde det trygt hjemme, eller hadde det vanskelig i barnehagen? Hva hvis han eller henne ikke hadde ett eneste trygt menneske å forholde seg til? Tror vi da fortsatt at den samme treåringen frimodig vil utforske verden? Jeg tror ikke det. Jeg tror nettopp at trygghet i gode relasjoner gir en plattform for nysgjerrighet og utforsking.

Jeg tror vi kan overføre dette også til oss voksne. Trygge mennesker er de som har det godt i gode relasjoner. De som har et trygt hjem og noen de kan stole på. De som har en jobb å gå til som de trives i. De som har det grunnleggende godt med seg selv. Nettopp disse menneskene kan utfolde seg, utforske sin selvstendighet og mestre stadig nye områder. Nysgjerrighet er da også en vesentlig drivkraft til forskning og nyvinning.

Så er det da en vekselvirkning mellom en trygg forankring og god livsutfoldelse. Vi lever i spennet mellom frihet og avhengighet, og der kan vi utfolde oss og utvikle oss. Uten trygghet, har vi mer enn nok med oss selv; å overleve krevende personlige forhold. Med trygghet har vi en base å operere ut fra som vi vet vi kan komme tilbake til og finne kjærlighet i.

God søndag