2. mai, 2021

Søndagsrefleksjoner - Halvfullt eller halvtomt?

Overskriften kom etter en prat med en av mine sønner. Han kommenterte at hans sønn på 3 er en fornøyd gutt. Han sutrer ikke og klager ikke, selv om ting ikke blir som de hadde tenkt. Det er akkurat som å fokusere på og være takknemlig for det halvfulle glasset, i stedet for å være sur for at glasset er halvtomt, sa han.

Det ligger mye livsvisdom i dette. Men det kan holde hardt noen ganger. Jeg tenker spesielt på den opplevelsen vi nå har hatt i over ett år, med betydelige begrensninger på mange områder vi tok som en selvfølge tidligere. For har vi, du og jeg, virkelig klart å fokusere på det vi faktisk har også under pandemien? Har vi klart å snu blikket og tanken bort fra det vi ikke har kunnet gjøre og som vi tidligere tok som selvfølgelig, og til det vi fortsatt kan gjøre? Eller går vi der, sure, småbitre og inneslutta og tenker på alt det vi går glipp av? Her tenker jeg at både vi og dagene våre kan være forskjellige.

Hva er i glasset vårt når det er halvfullt? Jeg tenker at er takknemlighet for det vi fortsatt har, glede over det vi fortsatt kan gjøre og håp om en bedre fremtid. Her ligger glede og takknemlighet over levende ansikter og stemmer, over fuglenes sang og insektenes summing, over soloppgang og solnedgang og over alle gode nyheter som vi er i stand til å gripe fatt i. Og her ligger håpet om et liv med mindre forbehold enn det pandemien har gitt oss.

Hva er så i det halvtomme glasset? Her ligger skuffelsene, savnet, nederlagene, sviket og slitet. Her ligger alt det vi ikke fikk til, alt det vi mistet, alt håpet som brast og alt det vi hadde planlagt som det ikke ble noe av. Her ligger alt det vi hadde, som vi ikke har lenger. Her ligger alle pandemiens begrensninger som vi er drittlei, men som vi likevel ikke kan gjøre noe med.

Det rare er at de to glassene er helt like. Det er hvordan vi ser på dem som er forskjellig. De som ser et halvfullt glass, ser hva de har igjen. De som ser et halvtomt glass, ser hva de gikk glipp av. Veldig forenklet kan vi si at det halvfulle glasset gir glade mennesker, mens det halvtomme gir skuffede mennesker. 

Hvis du nå sitter der med et halvtomt glass, og ønsker at det kunne være halvfullt, hva gjør du da? Hva gjør du med alle skuffelsene, nederlagene, tapene og den gryende bitterheten? Jeg tenker at det først er lurt å snakke med noen om det, noen du stoler på. Vær ærlig, få det ut og se om ikke trykket letter litt etterpå. Gjenta gjerne øvelsen, for tankene dine kan ha satt seg fast. Vent en stund. Så kan du begynne å lete etter noe å takke for, noe eller noen du er glad for finnes, noe positivt som skjer som er helt uavhengig av deg selv. Det kan være våren som er i anmarsj, mennesker du er glad i eller noe som har hendt som du egentlig er veldig glad for, men som du nesten hadde glemt. Begynn gjerne forsiktig. Etter hvert oppdager du kanskje stadig mer å takke for. Da er du på god vei til å få et halvfullt, ikke halvtomt glass.

Takken står også sentralt i bibelen. Flere steder i Salmenes bok og ellers i Det gamle testamentet står det:

Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.

Lykke til 😊

Fortsatt god søndag