23. mai, 2021

Søndagsrefleksjoner - Muligheter og holdninger

Vi lever i en tid med mange muligheter. Den teknologiske utviklingen bidrar til dette. Det har ført til at mange er teknologi-optimister, og tenker at teknologi løser de fleste av våre problemer. Men er det gitt at vi skal omfavne all teknologisk utvikling? Skal vi ukritisk ta i bruk alle mulighetene som ny teknologi gir oss? Og løser virkelig teknologi alle problemer vi selv har påført oss?

En ukritisk bruk av all ny teknologi, kan være et uttrykk for at vi selv abdiserer. Vi omfavner alt, og slutter å vurdere. Vi bruker ikke våre etiske refleksjoner, og våre muligheter som tenkende vesener. Men det motsatte kan også skje. Vi blir så opptatt av all ny teknologi at vi blir blendet av vår egen makt og muligheter til suksess. Vi utvikler, og omfavner ukritisk de resultatene vi får. Jeg tenker derfor at vi skal være oss bevisst at teknologi og teknologisk utvikling kan ha flere sider.

Teknologisk utvikling slår inn på mange felt. Ett er bioteknologi, et annet teknologi til bruk i forbindelse med bærekraftige løsninger og et tredje er medisinsk utvikling slik vi har sett det ved utvikling av vaksiner mot covid-19. Mye av dette er bra, noe mer betenkelig. For hva skjer når bioteknologi utfordrer holdningen til mennesket som skapning? Hva skjer når utviklingen av kunstig intelligens viser oss at det kan være mulig å utvikle en «hjerne» som lærer og tenker selv? Hvordan skal vi tenke når vi ser at vi kan trikse med fostres gener slik at de kan formes til mennesker slik vi vil ha dem? Hvor går da grensen mellom menneske og maskin?

Teknologi kan bli en unnskyldning for ikke å ta nødvendige og kloke valg. Det ser vi nå, når noen mener at våre miljø- og klimautfordringer ikke krever noe spesielt av oss, fordi den teknologiske utviklingen jo likevel vil løse alle våre problemer. Det ser vi når det er et betydelig press i retning av å ta i bruk all nyvinning innen bioteknologi. Noen mener visst at det er en selvfølge at vi skal ta i bruk all ny teknologi, uansett om det er fornuftig eller etisk forsvarlig.

Jeg mener at det ikke er den teknologiske utvikling som løser våre problemer, men våre nødvendige, veloverveide og kloke valg. Teknologi er til for mennesket, ikke mennesket for teknologien. Teknologi kan brukes for å oppnå det vi bestemmer oss for. Den kan åpne opp for nye muligheter vi ikke hadde tidligere, men det er vi som bestemmer om dette er muligheter som er gode for oss.

De fleste har hørt uttrykket Babelsk forvirring. Det er hentet fra en tekst i 1.Mosebok. Menneskene hadde klart å lage teglstein, og var nå i stand til å bygge mye høyere hus enn tidligere. De hadde ett språk, og kunne derfor samarbeide uten problemer. Da sa de: «Kom, la oss bygge en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt over hele jorden.» I fortellingen ble dette for mye for Gud. Herren sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!». Og slik er det den dag i dag, med en rekke språk i verden, hvor noen av dem er helt umulige å forstå for andre.

Da jeg leste om denne Babelske forvirring tenkte jeg: Kan det bli slik at mennesket blir for mektig? Kan vi komme i en situasjon at vi rokker ved noen av de tingene som Gud har lagt ned som grunnsteiner for den jorda vi bor på? Det som skjedde i Babel, var at menneskene ble hovmodige, og trodde de klarte alt. Men det var jo ikke tilfellet; de ville aldri klare å bygge et tårn opp til himmelen. Og det er heller ikke tilfellet i dag. Selv med den ypperst uttenkte teknologi vil vi aldri komme i nærheten av den skaperkraften, kjærligheten, visdommen og klokskapen som Gud i sin visdom besitter. Selv om vi prøver aldri så mye, vil vi aldri kunne bli som Gud.

I dag er det pinsedag, og vi feirer at Gud sendte sin Ånd som vår talsmann og trøster. Gjennom ham, den tredje delen av Guds personlighet, har vi fått tilgang til hans tenkesett, åndedrett og trøst. Det har vi fått for å kunne leve i troen på ham, og bruke hans veiledning i en verden som utvikler seg i rasende fart. Vi fikk ikke Ånden for å opphøye oss til å bli som Gud, men for å tjene ham til beste for andre mennesker, for oss selv og for den verden vi bor på. Vi fikk denne tilgangen som hjelp til å fylle det ansvaret vi har som mennesker og medmennesker, ikke for å bli herskere med makt til å ødelegge. Og vi fikk tilgang til denne visdommen for å kunne velge den teknologi som på best mulige måte vil tjene menneskene framover.

God søndag og fortsatt god pinse.